Uverdig navnestrid

For egen regning
NAMDALSAVISA

Kjært barn har mange navn, spesielt stedsnavn i Overhalla. I snart fire år har navnestriden rast om det skal hete Hunn eller Skage og Ranemsletta eller Overhalla.

Som utflyttet overhalling synes jeg dette er flaut og ikke verdig en kommune som ellers står for så mye bra.

Det startet da Namdal Historielag og «Aksjonsgruppa for korrekt bruk av stedsnavn i Overhalla» begynte å røre på seg i 2014 i forbindelse med en ny reguleringsplan, som ble kalt Skage.

Overhalla og Skage hadde blitt brukt i dagligtalen til folk flest i en generasjon, men var det rette navn på tettstedene? I starten var dette en interessant sak med mange gode argumenter fra mange hold. Så kjørte debatten seg fast.

Saken har rast fram og tilbake i mange offentlige instanser, lokalt og nasjonalt. Samferdselsdepartementet slo fast før jul, at de tidligere hadde tatt feil da de støttet de folkevalgte i Overhalla i navnestriden. Nå lyttet de heller til Sivilombudsmannen – og dermed skal det hete Hunn og Ranemsletta.

Det til stor glede for aksjonsgruppas hardtarbeidende støttespillere, men gleden kan bli kortvarig.

Ordfører Per Olav Tyldum (Sp) viser til at ei lovendring som er på trappene i Stortinget. Loven vil gi kommunene større rett til å bestemme stedsnavnene i sitt eget reir. Dermed føler Tyldum seg sikker på at de gamle skiltene komme til sin rett igjen. Navneendringa håper han kommer samtidig med våronna.

Da får en håpe at sluttstrek er satt. Fire år får være nok.

Jeg har ikke kunnskap nok til å si hva som er rett. Hvem har egentlig det? Hvem kan med sikkerhet slå fast hva som var det første stedsnavnet for eksempelvis Skage eller Hunn?

Det jeg forholder meg til og støtter, er at de folkevalgte i Overhalla samlet har gått inn for å fortsette å merke tettstedene som Skage og Overhalla.

Hvis de nå får den nødvendige lovendringa i Stortinget i ryggen, så må en spørre seg om hva galt har de gjort?

Aksjonistene vil selvsagt hevde det, noen av deres støttespillere vil kanskje bruke sosiale medier til å framheve udugeligheten og kunnskapsløsheten som råder blant folkevalgte og rådmannen i Overhalla.

De kunnskapsløse har hevet seg over slikt tidligere – og tåler nok en runde til. Hyggelig og oppbyggende er det ikke.

Hva med å finne andre løsninger for ivareta den historiske verdien av Ranemsletta og Hunn?

Foranledninga er noe annerledes, men striden i Overhalla har noen fellestrekk med en annen navnestrid. Da går vi tilbake i tid til 1930. Sentrale myndigheter og historikere mente det var riktig å kalle byen Trondjem for Nidaros igjen i 1930. De bestemte det.

Samtlige valgte lokalpolitikerne og et overveldende flertall av innbyggerne i ei folkeavstemning ville ikke det. Det endte med at byen fikk et enda mer folkelig navn i 1931; Trondheim.

Byens historie har vel ikke blitt noe mindre interessant om navnet Nidaros ikke ble tatt i bruk?

Politikerne i Overhalla har nok ei formening om at de har størsteparten av folket i ryggen i denne saken. Derfor har det ikke vært avholdt noen folkeavstemning.

Overhallingene tok likevel et valg i fjor høst. De stemte nei til kommunesammenslåing med Namsos.

Det skuffet mange namsosinger, for Overhalla og Namsos står hverandre nært, også folket. Den kontakten vil nok ikke forsvinne i årene som kommer.

I ettertid er det kanskje likevel noen namsosinger som trekker et lettelsens sukk. Byen er ikke gammel – grunnlagt i 1845. Hvem eide opprinnelige grunnen der før noen sjeler slo seg ned for å virke ved Namsens utløp? Hadde overhallingene sagt ja til kommunesammenslåing, kunne noen ha av dem ha kommet på banen og hevdet at den nye kommunen skulle hete Overhalla, og Namsos var kun å regne som en bydel.

God helg, overhallinger, hvor hen dere måtte bo.