Ytre Namdal vekst har 80 personer under vingene

– Vi vil gi alle muligheten til å gjøre noe meningsfylt

Ytre Namdal vekst har gått fra å bli omtalt som en verna bedrift, til å bli en vekstbedrift med høy kompetanse innen arbeidsinkludering og varig tilrettelagt arbeid. Og det har blitt lagt merke til.

RØRVIK: Det første som møter oss innenfor døra er smilet til daglig leder Ragnar Moen. Han har akkurat gått fra møtet de starter hver morgen med på Ytre Namdal vekst. Morgenmøtene hvor de snakker om løst og fast, har pågått siden vekstbedriften så dagens lys, og er et godt bilde på det varme miljøet som er skapt her. Like lenge som morgen- møtene har funnet sted har Moen hatt en av plassene ved bordet.

– Jeg har vært her siden dag en, og vært med på å bygge stein på stein, sier han, og tilbyr en kaffekopp inne på kontoret.

Stolt: Daglig leder Ragnar Moen har vært med på laget siden dag en, og han er stolt over den utviklinga Ytre Namdal vekst har hatt.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

Oppe på hylla står sjekken og beviset på at Moen og alle de andre i bedriften har gjort noe riktig. I høst ble de nemlig kåret til Årets vekstbedrift, i konkurranse med over 220 andre bedrifter i hele landet.

Det er tydelig at det har betydd mye, for Moen blir nesten rørt når han forteller om det.


«Ei reise mer som et eventyr»

Ragnar Moen har vært med på å bygge opp Ytre Namdal vekst stein for stein. Nå ser han tilbake på ei rivende utvikling – og fram mot ei utbygging på 15 millioner kroner.

 

– Jeg satt i salen og hørte på begrunnelsen, men jeg hadde ikke tenkt tanken om at det kunne være oss. Så begynte folk å se på meg, og jeg begynte å kjenne jeg meg igjen i det som ble sagt, sier Moen, og forteller at han ble både overrasket og stolt.

300 paller: Ved den minste palleavdelinga som holder til på Rørvik produseres det 300 paller om dagen. Her er Petter Ofstad og Vegard Kristiansen i full gang med arbeidsdagen.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

Ved Ytre Namdal Vekst leverer de varer og tjenester, samt at de formidler mennesker ut til lokalt næringsliv. I løpet av en dag er det over 80 mennesker i aksjon, og flere er ute i det ordinære arbeidsmarkedet.

Varig tilrettelagt arbeid (VTA) kan sies å være grunnfjellet til Ytre Namdal vekst. Vekstbedriften får betalt for 31 tiltaksplasser, men har så mange arbeidsoppgaver at de tar inn 38 mennesker.

– Og det finnes mange flere. Det er for få plasser, men samtidig har vi fått en høy andel, sier Moen, og legger til:

– Vi vil gi alle muligheten til å gjøre noe meningsfylt.

Nøye: Trine Måøy er svært nøye når hun sorterer hanskene etter at de har blitt vasket. Hvert år er det ti tonn arbeidshansker innom vaskeriet.  Foto: Bjørn Tore Ness

  

Stor etterspørsel

Rundt oss har arbeidsdagen for lengst kommet i gang. Det spikres, sys, veves og strykes i hovedlokalene på Rørvik.

– Her finnes både folk med mastergrad og folk som mestrer, sier Moen, før han følger oss ut av kontoret. Like innenfor resepsjonen sitter det noen damer ved et stort bord, og rundt dem ligger garnnøster, filleryer, arbeidsklær og synåler. Søm- og tekstilavdelinga har vært med siden starten.

– Her lages alt fra sjøvotter til matter, og arbeidstøy blir reparert før det blir sendt til vaskeriet, sier arbeidsleder Elida Bergvik.

Hun er den eneste, som i likhet med Moen, har jobbet her siden dag en, og hun forteller at det ved denne avdelinga er så vidt at de klarer å produsere nok til å dekke etterspørselen.

Det kan Bodil Tørriseng, som er i full gang med å veve matter, skrive under på. Hun har jobbet her i 23 år, og har for lengst mistet tellinga på antall meter hun har produsert.


– Det som er artig med å jobbe her er å se resultatet av det jeg arbeider med, sier hun.

Damene forteller at mattene forsvinner ut av huset nesten før de kommer av veven.

– Er det noen innom, så er de bortbestilt før vi får dem ferdig. Det har blitt mange meter etter hvert, smiler Bergvik, og legger til at det har blitt slutt på at folk lager sine egne matter på denne måten.

– Så det er bra at vi har tilbudet, sier Tørriseng, som i løpet av de 23 årene har bidratt ved alle avdelingene.

– Jeg har vært litt overalt, og liker meg nok best her.

– Men blir det bruk for meg andre steder, så dukker jeg opp. Jeg begynner å kunne det meste etter hvert.

– Hun er som poteten, du kan bruke henne til alt, ler Bergvik, og kaller den utviklinga som har vært i vekstbedriften enorm.

– Jeg kan nesten ikke fatte det. Vi startet med tomme hender og et tomt bygg.

Hun ser rundt seg akkurat som hun ser for seg hvordan det så ut i begynnelsen.

– Det var litt annerledes da jeg begynte, ja, legger Tørriseng til.

Åtte mann: Gunnar Edvardsen er arbeidsleder på vegavdelinga på Rørvik. Her jobber det åtte mann.  Foto: Bjørn Tore Ness

Plass til liten og stor

Vi titter innom vegavdelinga. Her er Gunnar Edvardsen avdelings- ansvarlig for åtte mann. Siden starten har vedproduksjonen blitt halvert, og nå produseres det omtrent 500 storsekker og 3.500 40-liters sekker i året.

Noen dører bortafor står Rosa Eirin Mauseth med hørselsvern og spikerpistol. Hun jobber på pallefabrikkavdelinga på Rørvik, hvor 300 paller produseres hver dag, og nå er hun i full gang med å spikre sammen bunnene. Utafor vinduet ser vi bort på miljø- stasjonen, som kom på plass for fire år siden.

– Vi har blitt mer synlige, og flere har begynt å se hva vi kan gjøre for menneskene her. Her yter vi etter evne, og det er plass til både liten og stor, sier Moen, som beskriver det som en glede å jobbe på Ytre Namdal vekst.

– Det er så flott å se på alt vi skaper, smiler han.

I 2002 fikk vekstbedriften spørsmål fra Vikna kommune om å drifte deres vaskeri på sykestua. De så tidlig at det var en spennende arena for arbeiderne, og begynte å se på mulighetene for å bygge eget barrierevaskeri. I 2006 ble vaskeriet, som nå har 20 arbeidstakere, innviet.

Flere tonn: 50.000 kjeledresser og ti tonn med arbeids- hansker vaskes og behandles i vaskeriet per år.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

– Som vekstbedrift var vi nummer tre til å starte opp, og vi fikk lære litt av dem som hadde gjort det før oss, sier Moen, og åpner døra til vaskeriet som i likhet med hele bedriften har hatt ei rivende utvikling siden den gang.

– Dette er blant landets tøffeste og beste vaskeri.

Han følte de hadde tatt i skikkelig da de bygget det.

– Det så ut som vi skjøt spurv med kanon, og vi tenkte «dette vokser vi aldri ut av», ler han.

Men det tok ikke lange tida før de hadde gjort nettopp det. Da 70 tonn med tøy fra helseetaten i Nærøy kom til vaskeriet, måtte ei oppgradering til, og de satte inn tyngre skyts. Nye vaskemaskiner og tromler ble satt inn i fjor, og nå vaskes og behandles omtrent 300 tonn tøy per år. Blant annet 50.000 kjeledresser og ti tonn med arbeidshansker.

– Vi er så heldige å ha et næringsliv som går som det griner. Vi så muligheten, og de så at vi er en ekte næringslivsaktør, sier Moen, og påpeker:

– Dette er ingen institusjon – det er en arbeidsplass.

Og på denne arbeidsplassen er det straks full aktivitet. Henriette Rasmussen er akkurat ferdig med matpausen, og gnir hendene inn i Antibac før hun går inn i den rene sonen. Straks er hun i gang med å stryke tannlegeklær.

– Jeg har jobbet her i ett år, og synes det er kjempeartig, sier hun, og smiler.

– Jeg har ikke strykejern heime, men jeg ønsker meg det.

20 arbeidstakere: På barrierevaskeriet er det 30 arbeidstakere. På bildet ser du Henriette Rasmussen, Trine Måøy, Oddvar Langvik, Amphil Müller, Siv-Anne Paasche, Vegard Olsen, Mona Wassæther, Janne Grindvik, Anja Engesvik og Bent Kristiansen.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

Ser for seg stor økning

Omsetninga til vekstbedriften er i år fordelt 50/50 mellom Nav og det lokale næringslivet.

– Oppdrettsnæringa skal øke produksjonen, og det gjør at vi i alle fall på pallesida må inn med helt andre tall. Vi må kanskje doble produksjonen, sier Moen, som påpeker at næringa kjøper produkter og tjenester fordi Ytre Namdal vekst er leveringsdyktige – ikke fordi det er en vekstbedrift.

15 arbeidstakere: Til sammen er det 15 arbeidstakere på pallefabrikken, og på hovedfabrikken på Kolvereid var Marcus Mikalsen, Jan Arve Holmvik, Abdursaq Shil, Bjørn Magne Fuglestad, Evald Lauvskog og Per A. Frelsøy i full gang da NA var på besøk.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

– Ta pallene for eksempel – de blir produsert lokalt og kjørt ut når kundene trenger dem.

Moen forteller at det hvert år produseres over 130.000 paller, noe som utgjør over 600 paller om dagen på pallefabrikken på Kolvereid. Her har Ytre Namdal vekst egne lokaler som de overtok i 2017.

– En gang i timen 365 dager i året går det ut trailere fra oppdrettsnæringa i Ytre Namdal med våre paller på. Det forteller litt om volumet, sier veileder Kurt Skauge, som er opptatt av at arbeidet skal gi mestringsfølelse.

– Pallefabrikken er en del av oppdrettsnæringa. Vi dekker behovet til tre slakterier i dag, men produksjonen har vokst – og skal videre opp. Vi vil være med på turen.

Lunsjen er akkurat over for dem som jobber på fabrikken, og fra kontoret i andre etasje høres det godt at maskinene er i full gang. Også Skauge påpeker hvor leveringsdyktige bedriften er.

– Vi har paller tilgjengelig til enhver tid. Får vi en telefon på lille julaften om at de trenger paller, ja, så får de det. Sånn er det ikke med andre leverandører.

Ungdomsprosjekt ble suksess

I samme bygning holder ungdomsprosjektet Steam til. Tiltaket kom i gang da Ytre Namdal vekst fikk spørsmål fra Nærøy kommune om det var aktuelt å starte et tiltak for ungdom.

Det var det. Og 1. september 2016 startet de i leide lokaler, og tok inn ungdommer fra 18 til 24 år som hadde falt utafor. Nå blir det ikke lenger kalt et prosjekt, men et kommunalt tiltak som Ytre Namdal vekst driver.

Steam: Kurt Skauge, Thomas Øvereng, Martin Nielsen og Tom Lien holder til i lokalene på Kolvereid. Ungdomstiltaket Steam, som ble startet i september, holder til her i tillegg til at de aller fleste pallene blir produsert her.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

– Fra vi startet har 29 ungdommer vært innom, og 50 prosent er tilbake i jobb eller skole, forteller Moen, som er stolt av det de har fått til, og beskriver nedgang i utgiftene på sosialbudsjettet som en hyggelig bieffekt.

– Det har åpenbart vært en suksess, og flere har spurt om å starte opp det samme og ta navnet. Navnet får de ikke – men de må gjerne sette i gang, smiler han.

Heller ikke Skauge er i tvil om at det er liv laga for Steam.

– Vi kunne gjerne tenkt oss flere innom, sier han, og beskriver tiltaket som en restart for ungdom – der deltakelsen er ment å være kortvarig.

– De som kommer inn på arbeidstiltak vil ut av mønsteret sitt og få et tilbud – mens her er det delvis det motsatte. Det er utfordringa til «steamen», forteller Skauge, som skjønner at det kan være vanskelig for mange ungdommer å bryte mønsteret.

– Det hadde vært artig om Vikna hadde blitt med, så kunne vi videreutvikle tiltaket enda mer.