Bør vi fjerne våre eldste kulturminner?

Kommunen må ta et valg

Innspill

Strid: Artikkelforfatterne forstår ikke hva som er problemet med å beholde stedsnavnene Hunn og Sletta. De mener at det er på tide at de ikke-fysiske kulturminnene også blir bevart for ettertida. Faksimile fra «For egen regning» hvor nyhetsredaktør Lars Mørkved i NA skrev om navnestriden i forrige uke. 

En slik rasering ville minne om det Taliban og IS drev med.

NAMDALSAVISA

Carl Ivar Storøy, Ole Formo, Ole Martin Skilleås, Kjell Ivar Vannebo, Brynjar Mørkved


Nyhetsredaktør Lars Mørkved i NA skriver «For egen regning» den 4.1. at navnesaka «. ikke er verdig en kommune som ellers står for mye bra.» Vi kan si oss enig i det, men ikke i at klagerne bør klandres slik han synes å gi uttrykk for. Det er opplyst at det er skrevet i egenskap av nyhetsredaktør, og vi tar derfor NA til inntekt for innlegget.

Vi vil minne om at det er kommunen som har valgt å ikke følge gjeldende lovgivning, gyldige statlige vedtak og heller ikke Sivilombudsmannen. Det kan ingen andre klandres for og heller ikke for Vegvesenets og Samferdselsdepartementets sendrektighet.

Vi er enig med Lars M. i at saka har vart for lenge. Kommunen kan og bør derfor stanse den nå, med den vedtatte omskiltinga. Men det ser det ikke ut til at verken ordfører Tyldum (eget oppslag) eller Lars M. vil. Begge ønsker at kommunen skal kunne fortsette å trenere saka samt ta den opp på nytt etter ev. lovendring. De gir derfor begge uttrykk for at kommunen bør få siste ord. Da bør de avstå fra å beklage at saka tar tid. I verste fall kan saka fortsette i mange år. Vi ønsker ikke det, men det er ikke tida som er det sentrale problemet her.

Lars M. uttrykker dessuten usikkerhet med hensyn til hva som er rett navn. Det er det ingen grunn til. Kommunestyret vedtok også at rett navn er Hunn i forbindelse med reguleringsplanen etter vår klage.

Vi kjenner navnehistoria godt. Begge steder har vært feilskiltet – på Hunn fra ca. 1970 og på Sletta fra 90-tallet. Det har medført at mange av innflytterne og av den yngre garde oppriktig mener at rett navn er Skage. Derimot er det få – om noen – som mener at kommunesenterets korrekte navn er kommunenavnet. Likevel vedtok kommunen å vedta navneendring også der.

Tyldum og Trine Skei Grande begrunnet det med at det var fare for at Overhalla-navnet kunne forsvinne ved en kommunesammenslåing. Overhalla slo seg ikke sammen med nabokommuner og argumentet fordampet. Et annet argument var at navneendringen var nødvendig for at folk skulle finne fram til Sletta. Det kan ordnes med vegskilt slik tilfellet er andre steder.



Det sentrale spørsmålet er om vi ønsker å bevare kunnskapen om vår eldste historie og våre eldste kulturminner. «Kikkhull inn i fortiden» ble de nedarva stedsnavna kalt av forrige kulturminister. Det er en god beskrivelse. Stedsnavna bidrar også til å klargjøre den eldste historia sammen med de materielle kulturminnene som helleristningene og gravhaugene. Forskning på stedsnavn er et supplement til arkeologi. En kan gjerne kalle det for språklig arkeologi.

Ønsker vi kunnskap om vår eldste historie og våre eldste kulturminner. Eller bør helleristningene, gravhaugene og de eldste kirkene som f.eks. Ranemskirka og Nidarosdomen også fjernes? En slik rasering ville minne om det Taliban og IS drev med.

Lars M. spør om det kan finnes andre løsninger for å ta vare på navna. Det gjøres best ved å ikke foreta noen endring. Kirkestedet heter Hunn, og bygda og det tidligere kirkesognet har de siste 500 år hatt navnet Skage. Gården Skage (Skagga) er halvparten av den opprinnelige Hunna-gården som antakelig ble delt i middelalderen. De tre gårdene på Hunn var mao. én gård og før det ei bosetting som skriver seg over 3.000 år tilbake. Hunn er et av våre eldste stedsnavn og ordet har nok samme opphav som blant annet det engelske ordet hunt. Tilsvarende ord finnes både i tysk og nederlandsk.

Bør Overhalla kommune fjerne det navnet som særlig knytter Namdalen til jakt og fiske og hvorfor? Hvilke andre eldgamle stedsnavn bør fjernes? Er det neste at Øysletta, Skogmo og Melen også skal erstattes med Overhalla og Skage?

Hva med navnet Ranemsletta? Det er ikke enkelt å fjerne navnet Ranemsletta og samtidig beholde det. Og hvorfor skal det fjernes om en ønsker å beholde det? Og hva er problemet med å beholde navna Hunn og Sletta? Vi forstår det ikke.

Regjeringen foreslår at kommuner skal kunne fjerne nedarva stedsnavn av hensyn til kommunesammenslåingsprosjektet. Det er en usedvanlig kortsiktig og dårlig begrunnelse. Det er verdt å huske at vår holdning til bevaring av gravhauger, gamle kirker og andre fysiske kulturminner er av relativt ny dato. Før denne holdningsendringen ble gravhauger fjernet med bulldoser om de sto i veien, og annet «gammelt skrot» ble kastet.

Det er på tide at de ikke-fysiske kulturminnene også blir bevart for ettertida. Stedsnavn som har vært brukt i over tusen år knytter vårt dagligliv tett til fortiden. De som levde her for tusen år siden, brukte de samme navna. De som nå vil kutte slike bånd til historien vil dømmes like hardt av senere generasjoner som de som kastet «gammelt skrap» fra gravhauger. Det er ikke for sent å snu.


Så langt har vi ikke sett noen tungtveiende begrunnelse for navneendring av Overhalla kommune og enda mindre en begrunnelse som kan begrunne fjerning av både Hunn og Ranemsletta. Regjeringens planer om å endre stadnamnlova medfører ingen plikt for kommuner til å fjerne sine eldste immaterielle kulturminner som de nedarva stedsnavn er.

Kulturminneplanarbeid er nå igangsatt i Overhalla hvor blant annet stedsnavn er et tema. Det tilsier at kommunen snart må velge hva den vil.