Bår Stenvik skriver om hvordan det digitale informasjonssamfunnet og kunstig intelligens påvirker våre liv

– Det er ikke nok å bare være i den digitale verden

I sin debutroman spør Bår Stenvik fra Namdalseid om det store spørsmålet vi har lurt på til alle tider. Hva vil det si å være menneske?

Digitalisert verden: I sin romandebut har Bår Stenvik fra Namdalseid sett nærmere på hvordan mennesket forholder seg til den digitale verden og hvordan vi preges av den. – Når vi tilbringer mesteparten av tida foran en skjerm, vil det forme hvordan vi oppfører oss, sier Stenvik.Foto: Paal Audestad  Foto: Paal Audestad

Før jeg fikk unger var internett en større del av livet mitt.

BÅR STENVIK
NAMDALSAVISA

OSLO: Arbeidet med romanen «Informasjonen» begynte Stenvik med for flere år siden, og i mellomtida har han blant annet gitt ut fire andre bøker.

Debutromanen som slippes 22. januar, handler om hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, og mer spesifikt hvordan vi gjør det i den digitale informasjonsverdenen.

Boka følger en mann som er voksen og har lært seg å styre følelsene sine. Og det i så stor grad at han lærer det bort til andre i jobben som coach. Så blir han involvert i et prosjekt hvor all hans viten om sosial atferd og kunnskap overføres til en kunstig intelligens, hvis mål er å hjelpe folk til å oppføre seg mot andre. Samtidig er han sammen med ei skuespillerinne, som er veldig ulik ham selv.

Debut: «Informasjonen» er Bår Stenviks første skjønnlitterære verk. 

Klassisk tematikk

Selv er Stenvik opptatt av den teknologiske utviklinga og hvordan den griper nærmest ubemerket inn i både smått og stort i våre liv.

– Appene styrer mer og mer av atferden vår. Se bare på Amazon og Netflix som kommer med anbefalinger basert på informasjonen de får fra oss brukere. Teknologien tar stadig flere valg for oss, og det er interessant å projisere litt inn i framtida når det blir enda litt mer ekstremt.

I boka er vi i en umiddelbar framtid, og når boka har vært undervegs i flere år, skapte det utfordringer.

– Det jeg utforsket som ideer i begynnelsen har nå blitt virkelighet, og det sier mye om hvor fort utviklinga går.

Stenvik brukte romanen som et slags laboratorium da han jobbet med å forme historien, og den tar for seg det som er ganske tidløse spørsmål.

– Ideene skulle være forankret i ei god historie og utforske hva det er å være menneske. Menneskene sliter fortsatt med de samme tingene som i Jane Austens «Fornuft og følelser» fra 1800-tallet, sier Stenvik.

Mange av ideene vokste fram organisk og med hovedpersonen som et utgangspunkt. Deretter ble historien farget av tema som har opptatt Stenvik. De tre sakprosabøkene Stenvik har utgitt var nærmest biprodukter av prosessen, så romanen er ingen kulminasjon av jobben med disse prosjektene, som inkluderer en dokumentarbok om norske skuespillere, kalt «Å bli en annen».

– Nei, det var omvendt for meg. Jeg hadde fått en interesse for skuespill og teater fordi jeg skrev romanen. Det jeg har brukt i boka, og som var uventet, var at skuespillerne jeg fulgte hadde så mye å lære meg om historiefortelling. De ana- lyserte hva som var vendepunktene i historiene de spilte ut. Det var forløsende for meg.

Mennesket utfordres ikke

Som sagt er kunstig intelligens sentralt i «Informasjonen». Ofte blir dette begrepet brukt litt diffust.

– Folk har forskjellige definisjoner av hva kunstig intelligens er. Noen er redde for at det skal oppstå en selvbevisst superdatahjerne, men det bekymrer ikke meg. Jeg er redd for at maskinene ikke har bevissthet, sier Stenvik, før han utdyper.

– Vi overlater så mye til programmene at vi ikke tenker over at det ligger en del skjevheter i dem. For eksempel har man funnet det i ansikt- gjenkjenningsprogrammer som ikke gjenkjenner folk som er mørke i huden. Disse skjevhetene viser seg ikke før det oppstår et konkret problem.

Det er også et tankekors at kunstig intelligens i dag brukes for å skape bekvemmelighet.

– Siri og Alexa er typer programmer som skal gjøre deg happy, og aldri utfordre deg. Det er en fare, og en menneskelig tendens. Får du for mye makt og blir keiser, får du høre det du vil hele tida. Slik var det for Saddam Hussein og de romerske keiserne. I dag er vi hver vår minikeiser på Iphonen vår, mens algoritmene syr puter under armene våre.

Endret interaksjon

Stenvik er ikke i tvil om at den digitale verden og moderne teknologi er med på å forme oss.

– Det er for eksempel veldig greit å lese inn tekstmeldinger mens du går. Men du merker fort de ordene programvaren ikke forstår. Da venner du deg til å ikke bruke de ordene. Og trøndersk kan du ikke bruke i det hele tatt.

– Vi har sjelden god innsikt i hva som er våre motiver. Vi lager oss historier uten at vi vet hva som egentlig skjer. Tidligere har seksuelle og sosiale spenninger styrt handlingene våre uten at vi har vært klare over det. Så når vi tilbringer mesteparten av tida foran en skjerm, vil det forme hvordan vi oppfører oss, sier Stenvik.

Også møter mellom mennesker har endret seg mye i den digitale tidsalderen, kanskje særlig på sjekkefronten.

– Jeg merker det godt på single venner. Det sosiale rommet er helt forskjellig fra da jeg var yngre. Nå har du så mye informasjon før du går ut og møter noen. Du har kanskje snakket med dem, sjekket Facebook eller googlet dem. Det har tatt mye av usikker- heten ut av sosiale situasjoner. Med algoritmene i sjekke- appene møter vi mer folk som er mer like oss selv enn før.

– Vi mennesker er analoge skapninger, er vi kompatible med den digitale verden?

– Det er det store spørsmålet. Før jeg fikk unger var internett en større del av livet mitt. Nå har jeg blitt bedre kjent med naboene mine og er mer forankra i det fysiske. Når du er enten syk eller forelska merker du at det ikke er nok å bare være i den digitale verden. Materien er sterkere enn det digitale, selv om digitale opplevelser også kan være verdifulle.

En ny guddom

Et annet aspekt mange bekymrer seg for er hvor avhengige du blir av digitale plattformer.

– Alle appene er konstruert for å være avhengighets- skapende, og de vil ha oppmerksomheten vår. Jo oftere du sjekker en app, jo mer avhengig blir du. Det er veldig skummelt når for eksempel unge er oppe hele natta for å holde på «snapstreaks». Det er forming av atferd uten at det har blitt tatt bevisste valg.

Og måten appene former atferden vår på er mer fundamental enn vi liker å tenke.

– Motivasjonen til alle appene er å samle informasjon. Yuval Harari sier i sin bok «Homo Deus» at vi tidligere har hatt store religioner, men at vi står overfor en ny, stor religion hvor guddommen er informasjon. Mange glemmer at appene de bruker har innsamling av informasjon som mål.

– Er det et dystopisk eller positivt syn på framtida du presenterer i boka?

– Det tror jeg nesten leseren må gjøre seg opp in mening om, for jeg tror den er tvetydig.