Kunstmuseet Nord-Trøndelag fylte 30 år

Bunadshistorie og tegnspråk

Kunstmuseet Nord-Trøndelag feiret seg selv med tekstiler og taktil kommunikasjon.

bunadShistorie: Berit Bjerkheim (fra venstre), Maria Veie Sandvik, Aiko Tezuka og Kristin Nordhøy traff flere paralleller mellom norske bunader og tekstilkunsten Aiko Tezuka bedriver.  Foto: Bastian Øien Alstad

TAKTIL KOMMUNIKASJON: Publikum fikk ta del i en langvarig og noe spesiell seanse under jubileet. De gjorde sitt aller beste for å henge med i svingene da Liv Krisin Holmberg (på bildet) og Håvard Kalseth førte an.  Foto: Bastian Øien Alstad

åpnet: Trix Scherjon holdt den første talen under jubileet. Hun var også med på å åpne fylkesgalleriet for 30 år siden.  Foto: Bastian Øien Alstad

NAMDALSAVISA

NAMSOS: Kunsthistoriker Maria Veie Sandvik ble ivrig da Berit Bjerkhem fortalte om sine rekonstruksjoner. Japanske Aiko Tezuka mente mange av de norske bunadene har et mønster som stammer fra India.

– På 1700-tallet dro vi nordmenn til England med tømmer og kom heim med stoff. Våre norske bunader er inspirert av mønster verden over, fortalte Bjerkheim under foredraget da Kunstmuseet Nord-Trøndelag fylte 30 år.

– Merkelig, men godt

Før det tid hadde blant annet Trix Scherjon holdt åpningstale. Det var også hun som åpnet kunstmuseet for 30 år siden.

– Dette var det andre fylkesgalleriet som ble åpnet i Norge. Det er en merkelig, men veldig god følelse å stå her 30 år senere, sa hun.

Blant de rundt 60 frammøtte var det flere som hadde tatt turen sørfra med buss.

Etter taler, heder og ære var delt ut, kunne de frammøtte se Aiko Tezukas kunstverk.

– Det er et verk som krevde hjelp fra et helt lokalsamfunn, ble det sagt.

Teknikere fra Namsos, Harstad og Liverpool jobbet for å få det inn og i stand til lørdag. I tillegg fikk kunstneren hjelp fra husflidslaget og brannvesenet i Namsos til å bære alt inn.

Følte språket

Senere trakk alle lenger inn i galleriet og satte seg ved et langbord med de gamle benkene fra Ranem kirke i Overhalla. Der ble det diskutert tekstilkunst, før det var duket for taktil kommunikasjon.

Publikum ble bedt om å binde et bånd over øynene på sidemannen. Etterpå ble det stille i rundt tre kvarter.

Liv Kristin Holmberg og Håvard Kalseth sto i spissen for den litt spesielle opptakten til en nattverd.

– Håvard kommuniserte med tegnspråk hva jeg skulle skrive på veggen, sier Holmberg som er bosatt i Berlin.

Gjestene fikk også delta i hele prosessen og lære en del av det taktile tegnspråket. Det brukes av døvblinde som ikke oppfatter språkelementene som ikke utføres med hendene, slik som bruk av munnstilling, øyebryn, hode- og kroppsbevegelse.

Etter seansen ble de «blinde» møtt med vin i glassene, og avdelingsleder Sara Cornelia Greiff kunne runde av et innholdsrikt jubileum i kunstmuseet.