Pensjonister tilbake til «sløyden» – lager eldgammelt instrument

Gir nytt liv til 200 år gammelt «glemt» strengeinstrument

Har du hørt om instrumentet psalmodikon? Det hadde de færreste av pensjonistene som denne uka møtte opp på Sagbruksmuseet på Spillum. Men nå skal det bli en annen lyd i ... treet.

IVRIGE ELEVER: Det var god stemning på verkstedet da pensjonistene skulle lage hver sin psalmodikon. Fra venstre: Mimi Havig, Hilde Kristin Øien (museumspedagog Sagbruksmuseet), Stine Bjørntvedt (distriktskonservator), Ingve Sandhaug, Øyvind Moen, Steinar Høknes, Berit Borg og Ingeborg Bodzioch (museumspedagog Kunstmuseet).  Foto: Runar Moen

Jeg har skrudd opp en del «flatpakker» i mitt liv, så dette skal nok gå greit.

BERIT BORG
Psalmodikon
  • Strykeinstrument konstruert ca. 1820 for å akkompagnere salmesang i kirker og skoler. Det ble introdusert i Norge av Lars Roverud. På folkemunne gikk det under navnet «salmedunk».
  • Består i sin enkleste form av en flat, rektangulær trekasse av varierende mål. Kassen virker som resonansrom. Det sies at Pytagoras var aller først med sitt monochord, som han brukte for å teste ut intervallforhold.
  • Psalmodikon har som regel bare en streng, opprinnelig av sauetarm. Strengen strykes med en fiolinbue. Under strengen ligger gripebrettet, som er inndelt etter en halvtoneskala som gjør det mulig på en enkel måte å spille i alle dur- og moll-tonearter.
  • Instrumentet ble med da nordiske emigranter flyttet til USA. I statene finnes det fortsatt miljøer der psalmodikon spilles, i tillegg til i Sverige.
NAMDALSAVISA

NAMSOS: – Dette er veldig artig. Nå som jeg har blitt pensjonist, har jeg tid til å gjøre sånne ting. Og så er det jo spennende å sette seg inn i ting du ikke visste noe om fra før.

Mimi Havig tar en kort pause fra hamringa, før hun igjen begynner å slå ned nye bånd på instrumenthalsen.

Det lønner seg å være stødig på hånda. Det vet Ingve Sandhaug alt om. Instrumentmakeren har reparert mang en fiolin i sin tid, men dette er første gang han prøver seg på det noe spesielle strengeinstrumentet psalmodikon.

– Jeg kjente litt til det fra før, men har aldri prøvd å lage det. Spennende, mener Sandhaug.

Obligatorisk i skolestua

Prosjektet som ble satt i gang på Sagbruksmuseet på Spillum denne uka er i regi av Kunstmuseet Nord-Trøndelag, i samarbeid med Namdalsmuseet, Bygdesamlinger, Riangalleriet, Namsos kommune, kulturskolen og Olav Duun videregående skole.

– Denne tverrfaglige produksjonen er et prosjekt som fremmer kulturelt mangfold og kulturutvikling i nærmiljøet på tvers av generasjoner. Vi vet at det å jobbe kreativt fremmer god helse, så prosjektet har flere positive sider, sier prosjektleder og museumspedagog ved Kunstmuseet Nord-Trøndelag, Ingeborg Bodzioch.

Et annet delmål er å løfte fram en gammel kulturskatt, som på mange måter er blitt glemt med tidas gang.

Psalmodikon hadde sin storhetstid på første halvdel av 1800-tallet og er opprinnelig et skandinavisk instrument, kan distriktskonservator Stine Bjørntvedt fortelle.

– På mange måter var instrumentet datidas blokkfløyte. De fleste skolestuer i Norden hadde en psalmodikon, der den ble brukt ved innøving av salmer og sanger. Det var faktisk obligatorisk for lærere å kunne spille det, sier Bjørntvedt.

Stødig hånd: Instrumentmaker Ingve Sandhaug kom med gode råd da Mimi Havig skulle hamre sammen sitt instrument.  Foto: Runar Moen

 

Flydd over fra USA

Instrumentet er enkelt forklart bygd opp av en resonanskasse og kun én streng – som strykes med en fiolinbue.

– Ettersom det bare er en streng, er det veldig enkelt å lære seg. Du trenger ikke kunne noter, sier Bjørntvedt.

Instrumentene som lages kommer som byggesett, som Bodzioch har bestilt fra Minnesota. Museumspedagogen var i jula i USA og hentet settene, som dermed har fløyet over Atlanteren før de ankom Namsos.

– Det er viktig at trekassa er laget av et hardt trevirke, om ikke kan det slå sprekker. Disse er laget av kirsebærtre. Det er en tretype med lange fibre, som sørger for god resonans, sier Bodzioch.

Pensjonistene skal bygge totalt åtte instrumenter, som deretter skal dekoreres av elever fra design- og håndverkslinja ved Olav Duun videregående skole. Videre skal barn og unge fra Kulturskolen i Namsos få undervisning i å spille på instrumentene.

DATIDAS BLOKKFLØYTE: Psalmodikon var obligatorisk i alle skolestuer på 1800-tallet. Her en original versjon utlånt fra Namdalsmuseet.  Foto: Runar Moen

 

Utstilling og konsert

Psalmodikonene får også sin egen utstilling, og om alt går som planlagt vil det hele toppes med en konsert bestående av både musikkelever og profesjonelle musikere.

– Komposisjonen skal inspireres av Johannes Rian og hans abstrakte malerier, som en del av Rianløftet, sier Bodzioch.

Første del av prosjektet har fått støtte fra Riangalleriet – til innkjøp av byggesett, maling og verktøy. Nå håper de også å få støtte til konserten, som etter planen får premiere på Kulturhuset i Namsos i juni.

Men først må instrumentene lages.

– Du ser jo at de er veldig ivrige, så dette ser ut til å gå over all forventning, sier Bodzioch.

Berit Borg synes det er artig å tenke på at instrumentet hun nå lager en dag skal spilles på i en større konsert.

– Er det vanskelig å lage?

– Jeg har skrudd opp en del «flatpakker» i mitt liv, så dette skal nok gå greit, smiler hun.

– SPENNENDE: Berit Borg og Steinar Høknes synes det er stas at instrumentene de lager skal brukes til undervisning for unge kulturskoleelever – og kanskje også på en større konsert.  Foto: Runar Moen