Navnesaka - stedsnavn i Overhalla

Fakta å kunne enes om

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Navnesaka har vist at deler av uenigheten går på misforståelser og manglende kunnskap om de sentrale stedsnavna i Overhalla. Vi går ut fra at vi i hvert fall bør være enige om fakta.

Overhalla – er navnet på kommunen. Navnet kommer fra navnet Efri Halfa, som betyr øvre halvdel.  Dette har sitt opphav i den gamle delingen av Naumdølafylke og det var Øvre og Ytre halva. Øvre halva var hele dalføret og indre del av Namdalen. Namdalen og Overhalla er rik på fornminner og da særlig gravhauger og funn fra slike.

Overhalla kirkesogn – består av de to tidligere kirkesogna Ranem og Skage som ble slått sammen av Nidaros bispedømmeråd i 2014. Navnet Ranem sogn kommer fra navnet på Ranem kirke som er ei steinkirke fra 1100-tallet dvs ei av de eldste kirkene i landet. Navnet Skage sogn kommer fra navnet Skage kirke. Kirka og sognet skiftet navn fra Hunnar til Skagi ca år 1500.

Ranem – er navnet på den østre bygda i kommunen – fra Øyesvollkorsen på nordsida og fra Opdal på sørsida Namsen, og derfra østover på begge sider av elva mot Grong og Høylandet kommuner. Grandaunet er en del av Ranem.

Skage – er navnet på den vestre bygda i kommunen – fra grensa mot bygda Ranem i øst og vestover på begge sider av Namsen til grensa mot Namsos kommune i vest.

Begge bygder har samme eller tilnærmet samme grenser som hver av de to kirkesogna.

Ranemsletta – er navn på kirkestedet der Ranem kirke ligger. I dagligtale er navnet Sletta og det er kommunesenteret. Her ligger Tinghaugen og det tyder på at en eldre tingplass.

Hunn – er navnet på kirkestedet der Skage kirke ligger. Grunnen til det er at kirka lå på den opprinnelige Hunnagårdens grunn. Gården ble delt i to og Skage gård (Skagga) er den ene halvdelen. Den andre halvdelen er de to Hunna-gårdene. Delinga skjedde ganske sikkert i middelalderen og antakelig på slutten av denne nærmere eller ca år 1500. Skagga var etter det Mensalgods (prestegård) i den katolske kirka. Kirka og sognet skiftet derfor navn. Den andre halvparten var krongods (eid av kongen) og ble delt i to i 1603 til Hunn vestre og Hunn østre.

Bosettinga på Hunn er mer enn 3.000 år gammel, jf arkeologisk rapport fra Kjerkåkeren. Antakelig lå det et norrønt hov her. Det var vanlig å bygge kirker på slike steder. Det var og er mange gravhauger på Hunn og mest kjente funn er Hunnasverdet.

Navnet Hunn - er svært gammelt og stammer fra førnorrønt språk og språkforskerne antar at det har samme opprinnelse som det engelske ordet for jakt dvs hunt. Det er antatt at navnet her betyr fangst ev. fiskefangst og at navnet skyldes gode fiskeforhold.

Navnet Skage – fra ordet skag som betyr nes, odde osv. og kommer antakelig fra daværende neset mellom Namsin og fjordarma/elva hvor Myrelva ligger.

Navnet Ranem – betyr Ranheim dvs en heim-gård. Ran- kommer fra norrønt rani som betyr snute - ikke ulikt skag – mellom Bjøra og Namsen i vest iflg. Oluf Rygh. Heim antas å ha forbindelse med ligge-/oppholdssted. Sletta er selvforklarende.

Feil på kart, feilskilting, feil navn, navneforvirring og navnesak

Både Hunn og Ranemsletta var tidligere skiltet med rett navn. Vegskilta som viste Hunn, ble tatt ned og erstattet av skilt med navnet Skage ca 1970 uten at det var fattet noe vedtak. Forklaringen er nok at karta viste feil. Kart fra ca 1880 viser daværende sognenavn Skage plassert ved Førrinesset på sørsida av Namsen. Hunn var ikke kartfestet og pga at navnet Skage ble flyttet dit Hunn er, så ble det av utenforstående etter hvert oppfattet som navnet på stedet. Derfor ble det flere feil navnsettinger slik som Skage stasjon, vegskilta og Skage Vest. Vest i bygda Skage er Vestergårdene og Kvatninga. Boligfeltet ligger i vestre del av Hunnaåsen. Det har aldri eksistert noen «skageås», men derimot snakker vi om Skaggavattan eller bare Vattan. Vattan er en del av det gamle varslingssystemet hvor de varslet ved å tenne fyr på varder i ufredstider. Den neste østover er Tetlievattan.  

På Sletta ble det foretatt omskilting på 90-tallet. Heller ikke her ble det fattet vedtak av kommunen eller av Vegvesenet. Omskiltinga var derfor feilaktig fra Vegvesenets side på begge steder, men med noe ulik bakgrunn og forklaring. Feilskiltinga har skapt feil navnebruk og navneforvirring.   

Navnesaka startet med at kommunen vedtok «Reguleringsplan for Skage sentrum». Klage ble tatt til følge av kommunestyret som vedtok «Reguleringsplan for Hunn». Kommunen vedtok deretter å fjerne navna Hunn og Ranemsletta og erstatte dem med navna Skage og Overhalla. Vedtaket ble opphevet av Klagenemnda for stedsnavnssaker og nemnda vedtok at korrekte navn er Hunn og Ranemsletta.  

Statens kartverk førte etter det navnet Hunn inn i Sentralt stedsnavnregister (SSR) og la navnet Hunn inn på kartet. I tillegg tok Kartverket - etter å ha konferert med kommunen - navnet Overhalla ut av kartet som bygdenavn, pga at det var/er feil. Til tross for det står navnet Overhalla fortsatt som navn på den østre bygda i SSR. Det korrekte er Ranem. Statistisk sentralbyrå (SSB) har også endret navn i sine systemer. Samferdselsdepartementet vedtok like før jul omskilting på begge steder. Skilta vil bli plassert av Vegvesenet i samsvar med skiltreglene og vanlig praksis.

I dag er det pga vegskilta mange som sier «på Skage» og «på Overhalla». Begge deler er feil. Det korrekte er «på Hunn i bygda Skage» og «på Ranemsletta i kommunen Overhalla».

Alle navn er nå beholdt og feil blir rettet opp herunder også mht kart og vegskilting. Ingen navn fjernes slik enkelte ser ut til å tro. Navna bør brukes på riktig måte slik at kunnskapen om livet i Namdalen i eldre tider ikke forsvinner. Flere av navna er også familienavn.


Våre skriftlige kilder er:

  • Bygdebøkene for Overhalla av Olav Flotten og Gunnar Groven.
  • Det eldste Overhalla av Gunnar Groven.
  • Namdalens historie av Jørn Sandnes.
  • Norsk stadnamnleksikon av Jørn Sandnes og Ola Stemshaug.
  • Norske Gaardnavne – Nordre Trondhjems Amt av Oluf Rygh m.fl.