Hårsår?

Ukeslutt
NAMDALSAVISA

– Er det det jeg tror det er?

Jeg har så vidt fått opp øynene der jeg står i halvsøvne på baderommet. Men det ene håret på hodet skriker mot meg.

Jeg lar begge hender gli gjennom håret, bare for å være sikker.

Øynene går fra halvåpne til vidåpne på et blunk, idet jeg tar et steg nærmere speilet.

Et grått hår. Meg. Grått hår.

Mens jeg lar det varme vannet renne nedover ryggen i dusjen begynner det sakte, men sikkert å gå opp meg.

Det er i underkant av seks måneder til jeg blir 30 år. Tretti år. Tjueårene blir straks et tilbakelagt kapittel.

Og det stresser meg. I hvert fall litt.

Ikke fordi jeg nå havner i den definitive kategorien «voksen». For som tobarnsfar har jeg vært der allerede i noen år nå. Men tallet stresser meg.

– Er det noen flere her? mumler jeg for meg selv tilbake ved speilet.

Jeg speider etter flere alderstegn. Er det rynker her også? Jo da. De har gjort sitt inntog de også.

Nå er jeg inderlig klar over at 30 år ikke er noen alder. Men gråhår-oppdagelsen den morgenen slo det meg som en spade i ansiktet.

Ungdomstida er historie – og jeg får en snikende følelse av at fra nå av går det bare nedover.

Jeg kler på meg – og har så vidt kommet meg ut baderomsdøra før seksåringen kaster seg rundt beina mine – etterfulgt av en vilter toåring som vil leke.

– Hvor gammel tror du pappa er? spør jeg de to mens jeg slenger på meg jakka på veg ut døra.

– 75 eller noe sånt? sier eldstemann.

– Gammel! roper toåringen.

– 75 ...? Synes du pappa er gammel?

– Ja? Snart må du ha hjelp til å kle på deg og sånt, sier seksåringen – uten så mye som et smil å skimte.

Jeg føler meg ikke særlig eldre enn da jeg ble 20. I hvert fall ikke til sinns.

Og det både tror og håper jeg vil være tilfelle i flere tiår framover.

– Jeg føler meg ikke noe eldre nå enn for 20 år siden, sier nyhetsredaktøren idet jeg nevner 30-årskrisen når jeg ankommer kontoret. Jeg setter meg ned ved pulten. Kommentaren roer meg ned – i hvert fall litt.

For vi blir jo eldre. Hver eneste dag.

Noe annet ville virkelig ha vært krise.