Neglesprett og røde neser

Idas tips
  • • Pulk bør ikke brukes dersom det er under 10 minus.
  • • Bruk kuldekrem (vannfri, fet salve) i ansiktet 1-2 timer før barnet går ut i kulden. Tørk kremen av når barnet kommer inn.
  • • På kalde og vindfulle dager bør barna holde seg inne.
  • • Oppsøke lege dersom huden er misfarget eller det frostskadede området er svært smertefullt i dagene etter frostskaden.
  • • Alvorlig nedkjøling og dype frostskader skal alltid behandles på sykehus.
NAMDALSAVISA

Vinteren er her for fullt med muligheter for frisk utelek i snø og kulde. Små og store kan fort bli nedkjølt dersom de ikke har nok klær, blir våte eller stillesittende over tid. Litt info om nedkjøling og lette frostskader kan derfor være lurt å ha med i sekken før man begir seg ut.

Det er fint og meningsfullt å ta med barn ut på tur. Neglesprett og røde neser er vanlig og sjelden farlig, men må sees som et tegn på at kroppen begynner å kjøles ned. Små barn som ikke kan bevege seg så mye selv kan fort bli kalde. Derfor er ikke pulk eller meis anbefalt dersom gradestokken kryper under 10 minus. Frostskader kan oppstå allerede ved temperaturer rundt 0°C. Vær også oppmerksom på at kombinasjonen av moderat kulde, fuktighet og vind kan være farligere enn streng kulde og vindstille.

Frostskader er forfrysning av hud og vev og deles inn i overfladisk og dyp lokal forfrysning. Ved overfladisk forfrysning er bare overhuden skadet, mens ved dyp forfrysning går skaden ned i under hud og muskelvev. Heldigvis er sistnevnte relativt uvanlig hos barn.

Ved overfladisk forfrysning merkes ofte først en prikkende og stikkende følelse i huden, etter hvert kan det begynne å gjøre vondt. Dersom man ikke reagerer og får varmet området vil det dannes hvite flekker i huden, dette kalles også frostbitt. Etter hvert vil kulde- og ubehagsfølelsen opphøre og blir fulgt av en behagelig varmefølelse.

Overfladisk forfrysning skal behandles med en gang. Trekk innendørs om mulig. Ikke gni på huden, dette kan føre til større skade. Det beste er å varme opp det forfrosne partiet mot hud med normal temperatur, f.eks. i armhulen, håndflaten eller mot magen eller brystet. Be barnet om å bevege seg. Når huden har fått normal farge, følelse og konsistens, kan du avslutte behandlingen. Etter opptiningen må den skadede huden beskyttes mot ny kuldepåvirkning.

Fingre, tær, ører, nese og kinn er naturlig nok mest utsatt for forfrysning.

Hud som har vært utsatt for frostskade, er alltid mer utsatt for ny forfrysning. Dette hudområdet bør derfor senere beskyttes ekstra godt i kaldt vær. For å forebygge forfrysninger i ansiktet, bør man unngå ansiktsvask med såpe om morgenen og smøre barnets ansikt med et tykt lag kuldekrem før det skal ut på kalde vinterdager.

Det er selvfølgelig ikke bare huden som kan bli nedkjølt, små kropper kan fort bli kalde.

Det første tegnet kan være at barnet rister av kulde. Ofte kan nedkjølte barn også bli sure, irritable eller fjerne. Mange barn klarer ikke å koble opp dette med at de er kalde, så ikke stol på et «Nei», når du spør om de fryser. Barn som ikke svarer når vi snakker til det bør få alarmbjellene til å ringe for fullt. Hvis barnet er blitt nedkjølt, er det viktig å få det inn i varmen så raskt som mulig. Varm opp barnet mot huden din. Kle av barnet og hold det inntil din egen, nakne kropp samtidig som du surrer et ullteppe eller liknende rundt dere begge. Gi varm, sukkerholdig drikke.

God tur ut!