«De første to årene etter at vi startet firmaet drev vi Namsos fritid på kveldstid»

Det som startet over noen øl på det gamle utestedet Sinus i Namsos for 30 år siden, er blitt en stor og særdeles levedyktig bedrift som hadde ei omsetning på rett under 100 millioner kroner i fjor.

FIN BUKETT: Namsos fritid har vokst seg store på 30 år. Her er de ti av elleve ansatte samlet. Fra venstre: Harry Paulsen, Wiggo Eriksen, Marius Ingebrigtsen, Øyvind Ramstad, Ronny Moe, Berit Jakobsen, Gaute Wågan, Thomas Barstad, Torbjørn Hennissen og Martin Fossmo Wågan.   Foto: Bjørn Tore Ness

Vi hadde kontanter med i en stor konvolutt og kjøpslo på stedet.

Gaute Wågan
NAMDALSAVISA

NAMSOS: Gaute Wågan (62) må le når han skal fortelle om hvordan Namsos fritid ble etablert.

– Ideen fikk jeg og Kjell Arve Høstland over en del øl på gamle Sinus. Begge vi jobbet som elektrikere på E-verket da vi begynte å snakke om å kjøpe opp gamle campingvogner og pusse dem opp for videresalg, forteller han.

Etablert i 1988

Så de to kumpanene gjorde nettopp det; kjøpte gamle campingvogner på privaten, pusset dem opp og solgte dem videre. Dette pågikk i et par år før de i 1988 bestemte seg for å etablere et firma – etter en lang modningsprosess.

– Vi spurte Arve Løberg, Martin Hågensen og Rolf Haarstad om de ville være med i styret, men der møtte vi motbør. «Hva tenker dere på?» sa de. Det var ingen glød å spore hos karene, de hadde lite tro på geskjeften vår, erindrer Wågan.

De sluttet imidlertid ikke i de faste, trygge jobbene sine, men åpnet like fullt Namsos fritid. Derfor var det to år med kveldsåpent der de var til stede i butikken fra klokka 16.30 til 23.30. Etter to år måtte de ta et valg: Enten legge ned bedriften eller slutte som elektrikere.

– På den tida hadde jeg jobb i el-tilsynet. Folk mente jeg var «steike toillat» som sluttet for å selge campingvogner. Det var ingen i Namsos som drev med sånt, forteller Wågan.

Maste seg til å selge Solifer

Han husker at det var en seier da de fikk forhandle Solifer fra slutten av 1990.

– Da hadde jeg søkt mange ganger – og fikk blankt avslag hver gang. Men jeg ga meg ikke, og til slutt ble Høstland og jeg innkalt til Oslo og bokstavelig talt grillet av sjefene i Solifer. Heldigvis var vi godt forberedt, så vi fikk omsider tillatelsen.

Og der de høye herrer i Solifer hadde regnet med at namsosingene ville selge et par vogner i året, solgte de 15–16 nye vogner allerede første år – og ble årets selgere i Solifer, hvilket ble grundig feiret på danskebåten.

Men selv om de solgte nye Solifervogner som «hakka møkk» var det fremdeles bruktmarkedet som var den største inntektskilden.

– Vi dro faktisk rundt på bygda og kjøpte opp gamle campingvogner. Hadde kontanter med i en stor konvolutt og kjøpslo på stedet. Det er mange rare og artige historier å tenke på fra den tida, flirer Wågan.

JUNIOR OG SENIOR: Det er i dag far og sønn Wågan – Gaute og Martin – som sitter i sjefsstolene på Namsos fritid. Enn så lenge. Senior jobber nemlig med å trekke seg ut.  Foto: Bjørn Tore Ness

 

Flytta til Spillum

Firmaet vokste, trengte mer plass, og i 1997 flyttet de til Spillum. Der har de holdt til siden, men de flyttet fra Televerkets montørstasjon til gamle Møbelringen-bygget i 2011 etter å ha spekulert i to år på å kjøpe bygget.

Fram til 2001 var det Gaute Wågan og Kjell Arve Høstland som drev Namsos fritid. Da sluttet Høstland og Wågan overtok butikken og de to øvrige ansatte.

I 2005 kom sønnen Martin Fossmo Wågan (32) med i drifta. Han hadde tatt fagbrev i butikkfaget og lærte seg drifta fra grunnen av. Han var både selger, butikkmedarbeider og jobbet også litt på verkstedet.

– Litt som en potet som kan brukes til alt, kommenterer Martin selv.

Også han skulle lære seg å jobbe lange dager. I det store og hele har det vært mye arbeid før de har nådd dit de er i dag. Suksess kommer ikke av seg selv.

Vanskelige år

Men Namsos fritid har ikke vært en evigvarende suksesshistorie. Fra 2002 til 2005 var det tunge år, de måtte slite for å holde hodet over vannet. Både far og sønn slet med motivasjonen. Skulle de slite seg ut på noe som ikke var liv laga?

– Vi som jobbet så mye, følte at vi satt igjen med altfor lite, sier de ærlig.

Men de fant ut at de skulle kjempe litt til, og sakte, men sikkert ble motgangen snudd til medvind,

– 2009 var vårt beste år på lenge, og vi satt igjen med bortimot en million i overskudd, sier Martin.

– Vi har ikke drevet med røde tall, men noen år gikk vi nærmest i null, supplerer Gaute.

Siden har det imidlertid gått bra. I 2011 var de fem ansatte, nå er de elleve. I 2017 omsatte de for rett under 100 millioner kroner og satt igjen med et overskudd tett oppunder seks millioner kroner.

– Det må vi være fornøyd med. Vi bor i Namsos. Det er ikke mange som kan rekke opp hånda og fortelle om et så godt resultat, sier Wågan senior.

ORKANEN: Nyttårsorkanen om natta nyttårsaften ved inngangen til 1992 gjorde skade på mange campingvogner som tilhørte Namsos fritid. I år fyller firmaet 30 år. Det har vært år med både motgang, men mest medgang.  Foto: NA

 

Selger mest bobiler

Salget har også penset mer og mer over på bobiler.

– I 2017 solgte vi nesten 200 enheter, to tredeler av dette var bobiler, forteller Martin som i 2015 overtok som daglig leder av bedriften.

– Og hva er far i huset?

– En slags seniorrådgiver, eller aller helst vil jeg kalle meg fyrbøter, ler Gaute.

– Ja, han blir brukt til det han kan, parerer sønnen tørt.

Er i en utfasingsprosess

Senior har så smått begynt å tenke på å trekke seg tilbake. Nå er han mer fristilt og kan komme og gå som han vil.

– Jeg har en utfasingstid der jeg lar Martin overta mer og mer. Men er jeg borte for lenge, får jeg dårlig samvittighet. Det er så rart med det; jeg har holdt på med dette i 30 år – det er blitt en livsstil, sier Gaute og sønnen Martin nikker.

Han kjenner det på samme måte. Å betjene kunder fra hele landet, sørge for at de legger igjen pengene sine hos dem, men også sørge for at de får kvalitet og valuta for pengene, har gått i blodet også på junior.

– Det er ingen som skjønner at vi selger så mange bobiler i Namsos. Vi selger mye mer her enn forhandlere i Trondheim. Kanskje ligger det i kundens totale opplevelse av handelen – og at vi yter god service over tid, reflekterer Gaute.

Martin nikker samtykkende. Senior har nok utvilsomt rett i det.