«Kick-off» for boligpolitisk handlingsplanen

Flere folk i kule bomiljøer

INNSPILL

NYE BOMILJØER: Leder Geir Olav Knappe i Namsos Venstre stiller spørsmålet i dagens kronikk. «Hva om vi i Nye Namsos tenkte litt utenfor boksen? Hva om vi utviklet noen unike bomiljøer? F.eks. ett i sentrum og ett på Otterøya, ja gjerne flere.»  Foto: Bjørn Tore Ness

Kommunen, grunneiere, næringslivet, arkitekter og alle vi andre må samarbeide og tenke nytt!

Geir Olav Knappe 

NAMDALSAVISA

Vi står overfor spennende, men krevende utfordringer. Det er mulighetenes tid, men det holder neppe med slagord for å snu flyttestrømmen og skape vekst. Vi trenger flere folk!

Vi trenger flere som vil være med å utvikle framtidas kommuner. Næringslivet trenger det, kommunene trenger det, ja hele Namdalen trenger det. Skal vi lykkes i å få flere til å velge vår region som bo- og arbeidsted, må vi legge til rette for en bred sosial og økonomisk utvikling. Nye Namsos kan bli en modell for hvordan fremtiden utenfor de store byene skal se ut. Men da må vi slippe løs engasjementet. Nå!

Det siste året har det boligpolitiske utvalget i Namsos kommune vært i drift, og 8. mars er det «kick-off» for den boligpolitiske handlingsplanen. Dette er et svært viktig arbeid, og har du anledning bør du prioritere dagen.

I dag har bygdene blant annet disse utfordringene: 1) Bygger du selv vil husets verdi omtrent halveres den dagen du flytter inn. 2) Mangel på leieboliger gjør det vanskelig å prøve ut bygdelivet.

Vi trenger flere kreative og kunnskapsrike mennesker som med vilje og engasjement ønsker å satse framtida si i Namdalen. En start vil være å legge til rette for nye spennende bomiljøer – attraktive, moderne og kreative bomiljøer for en ny generasjon unge voksne. Natur, omgivelser, arkitektur, bærekraft, næring, forskning og utdanning er relevante stikkord.

Hva om vi i Nye Namsos tenkte litt utenfor boksen? Hva om vi utviklet noen unike bomiljøer? F.eks. ett i sentrum og ett på Otterøya, ja gjerne flere.

Hvor i sentrum? Bynært, men ved sjøen, i full kontakt med vårt naturlige fortrinn. Så hvorfor Otterøya? Jo, fordi vi nettopp har brukt 45 millioner kroner på den nye skolen. Nå må elevtallet sikres og økes, og et nytt moderne, og kanskje annerledes, boligfelt i gangavstand til den nye skolen vil være en god start.

Målgruppen er de som ønsker et bostedsalternativ til storbyen, og som finner småbyen eller bygda attraktiv. Det gjelder å kombinere distriktenes fortrinn med urbane kvaliteter. Stadig flere vil ha og skaper selv jobber hvor det spiller mindre rolle hvor de sitter. Forutsetningen er fiber i hver en krok.

I vår mektige natur kan vi skape unike fortettede bomiljøer. Hva med en blanding av leiligheter og eneboliger, eie og leie, i en klynge. Gjerne i massivt tre. Vi er dyktige på betong, så hvorfor ikke massivt tre?

Framtidas boformer vil bruke fornybar energi, og arkitekturen må skape gode uterom, lekesoner og fellesarealer for store og små. I tilknytning til boligmiljøene kan det bygges lokaler til alternativ aktiviteter som f.eks. snekkerverksted, ølbryggeri og kontorfellesskap. Det kan bli hippere på Otterøya enn på Solsiden. Fjøslarm er en god start.

Kommunen, grunneiere, næringslivet, arkitekter og alle vi andre må samarbeide og tenke nytt! Evner vi å skape oppmerksomhet om prosjektene lykkes vi kanskje med å bli sett også. Lykkes vi kan vi utvikle bomiljøer som gjør seg bemerket nasjonalt, ja hvorfor ikke også internasjonalt?

God arkitektur, kreative løsninger og gode bomiljøer er nøkkelord hvis en ønsker å skape attraktive steder. Vår fantastiske natur, og bygninger tilpasset og integrert i landskapet vil kunne skape slike bomiljøer.

Hva om folk begynte å si: «Look to Namsos!» Ville ikke det vært kult?