Det merkelige «uniformssyndromet»

Ukeslutt:

  Foto: Bjorn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Enkelte kvinner tenner på menn i uniform, blir det sagt på fleip. Jeg tenker litt motsatt. Er det noen menn i uniform som tenner på meg? Nei da, jeg er ikke innbilsk og tror jeg har draget. Småfeite meg, med en kropp som kun en mor kan elske. Det er mer snakk om at jeg utløser et slags «uniformssyndrom» hos enkelte personer. Jeg har nevnt fenomenet for kompiser, som også har erfart noe tilsvarende.

Nå går det stort sett fint med menn i politi- eller militæruniformer. Det er sjelden jeg opplever at fenomenet utløses hos dem, dog med noen unntak. Den mest utsatte gruppa tror jeg er helt vanlige folk, som får uniformeringa si på fritida.

Ta for eksempel parkeringsvakter på større arrangement, enten du er her hjemme eller i storbyer. Den snille, blide familiefaren som plutselig får på seg en refleksvest med «VAKT» påtrykket foran og bak, skapes om til en brølende og kommanderende «gestapist». Og klarer du ikke å følge anvisningene om å rygge eller svinge nøyaktig som han dirigerer, krymper du deg i redsel for at han skal komme inn i bilen.

Så har du eksempelvis han sambygdingen som bor på andre sida av tettstedet ditt. Han pappaen du kanskje kjenner gjennom foreldremøter eller avslutningsturer på barneskolen. Trivelig og spøkefull, en kar du kunne tenkt deg å omgås privat.

Helt til du møter samme mann en sommerkveld noen uker etterpå. Ved inngangen til festplassen der den utendørs sommerfesten til idrettslaget skal foregå. De snille øynene med smilerynker er plutselig blitt svarte og anklagende over den oransje refleksvesten med «VAKT» på.

Og forsøket på å løse opp stemninga med en spøkefull kommentar om pen vest, faller på stengrunn. I stedet får du er harmdirrende pekefinger stukket inn i brystkassa med beskjed om hva som venter dersom du har med deg drikkevarer inn. Noe jeg for øvrig aldri forsøker meg på.

Nå skal jeg selvfølgelig ikke anklage alle for å være slik, det er bare noen. De aller, aller fleste er hyggelige. Jeg har bare stusset på hvilken enorm forandring en liten vest påfører enkelte. En brannhjelm, en vegvesen- eller en Røde Kors-kjeledress kan faktisk ha samme virkning på enkelte.

I min enfoldighet tror jeg verden blir et litt bedre sted med et smil og en hyggelig bemerkning til hverandre. Og det er lettere å følge anvisningene.