Når nok endelig blir nok

FOR EGEN REGNING

DEMONSTRASJONER: Ungdommer og elever, blant dem mange kvinner, er de som har ledet an i protestene som krever strengere våpenlover i USA etter skoleskytingen i Florida. For første gang kan det virke som om de er i ferd med å få virkelig politisk gjennomslag – og selv Donald Trump har tatt til orde for strengere lover. FOTO: ERIN SCOTT/POLARIS  Foto: Erin Scott

NAMDALSAVISA

Noen ganger virker det som om må det bli verre før det kan bli bedre. Kan vi håpe det snur nå?

14. februar gikk 19 år gamle Nikolas Cruz inn på Marjory Stoneman Douglas High School i Parkland i staten Florida i USA, utstyrt med gassmaske, røykgranater og et halvautomatisk angrepsvåpen av typen AR-15.

17 mennesker ble drept, elever og ansatte ved den videregående skolen, den siste i ei lang rekke tragiske skoleskytinger i USA.

For dette er ikke noe uvanlig, selv om skoleskytinga i Florida er blant de verste. Sandy Hook-massakren i 2012 kostet 26 menneskeliv. På Virginia Tech i Blacksburg ble 33 drept i 2007. Etterpå snakket jeg med innehaveren i våpenbutikken som hadde solgt ett av våpnene som ble brukt av gjerningsmannen Seung-Hui Cho. Han svarte med standardsvaret som de fleste våpentilhengere har brukt helt siden da: Hadde bare elevene og lærerne også hatt våpen, ville de ha kunnet stanset massedrapet i tide.

Slik har det fortsatt. Helt til nå. For det uvanlige denne gangen er at skytinga på skolen i Florida fortsatt er toppsaken i amerikanske medier – to uker etterpå. Denne uka var hele forsida av nettutgaven av New York Times fylt med saker som omhandlet skytinga. En av dem handlet om en av de største friluftskjedene i USA, som nå stanser salg av våpen til folk under 21 år, og tar til orde for strengere kontroll.

Selv Donald Trump kritiserer nå sine egne partifeller for at de ikke tør si imot våpenlobbyen og den mektige organisasjonen National Rifle Association (N.R.A.). For første gang snakker han også om at det må strammes inn på våpenlovene. En rekke andre bedrifter og selskaper har aktiv gått ut og sagt at de ikke lenger støtter eller samarbeider med N.R.A.

Dette ville vært nær utenkelig for bare noen måneder siden. Ei lang rekke skoleskytinger og massedrap med lett tilgjengelige våpen, som da 58 mennesker ble drept i Las Vegas, har kommet og gått, uten at noen politikere har vært villige eller i stand til å gjøre noe med de nær absurde våpenlovene. Gang på gang har de mest tragiske skyteepisoder ført til at våpendebatten er blitt løftet fram – bare for å bokstavelig talt dø hen så fort kruttrøyken har lagt seg, uten at noe har forandret seg.

Så kan det være annerledes nå? Det er ting som faktisk tyder på det. Kanskje er klimaet for å protestere og snakke mot maktmennene – for de er stort sett menn, blitt annerledes nå. Metoo-kampanjen gjorde at kvinner som hadde vært trakassert og bøllet med i årevis, endelig kunne få en stemme og bli hørt.

Etter Parkland-massakren er det de unge studentene selv, ledet an av kvinnebevegelsen Women’s March, som har organisert demonstrasjoner og holdt saken høyt løftet i den nasjonale bevisstheten. Planen er at elever og lærere på skoler over hele landet skal gå ut av klasserommene 14. mars. En liknende demonstrasjon er planlagt måneden etter, for å markere 19-årsdagen for Columbine-massakren, den første virkelige, moderne skolemassakren. Siden den gang er over 260 mennesker drept på skoler i USA. Og den største lovendringa er at det er blitt tillatt å produsere og selge angrepsvåpen som det som ble brukt til å drepe 17 i Florida.

På et vis kan det virke som om de konservative, maktbeskyttende kreftene i USA har dratt det så langt, og så langt inn i det ekstreme, at folk flest nå begynner å våkne – og ta igjen.

Nok er kanskje endelig blitt nok.