Hvem bestemmer hva du har i kjøleskapet?

Behov for akutte tiltak

INNSPILL:

Hør heller på ekspertene enn helseamatører.

NAMDALSAVISA

Det er lett å gå seg vill i ulike kostholdsråd. Vår egen, og ikke minst barnas helse er for verdifull til å overlate til ufaglærte synsere.

Kostholdstipsene slår imot oss fra avissidene daglig. Bloggene fylles opp med mirakelkurer. Hva som til enhver tid er trendy å spise eller trendy å kutte ut varierer ofte fra måned til måned. Listen over NEI-mat blir stadig lenger. Psykologene og forskerne varsler om stadig større grad av angst rundt spising, mens mat egentlig skulle være forbundet med glede og sosialt felleskap.

Og vi ser en tendens til at stadig flere, særlig unge jenter, utelukker hele grupper av mat og drikke. Melk er ett eksempel på en matvare som har vært svært viktig i kostholdet vårt i århundrer, men som stadig flere velger å kutte.

Vi inntok 12 millioner færre liter vanlig hvit melk i 2017 enn det vi gjorde i 2016. Dette er det største fallet i konsumet på seksten år. En av fem innbyggere i Trøndelag sier i en undersøkelse gjennomført av Norstat for Melk.no at de aldri drikker melk. Det er flere årsaker til at disse tallene bør få alarmen til å gå rundt de trønderske spisebordene.

For dette er virkelig alarmerende nytt for folkehelsen generelt og kvinnehelsen spesielt. Det er flere årsaker til at melkefallet gjør oss bekymret. For det første er meieriprodukter den viktigste og ikke minst en svært enkel kilde til jod i kostholdet vårt. Nyere forskning viser at jodinntaket hos deler av den norske befolkningen er så urovekkende lavt at behovet for tiltak er akutt.

Dette gjelder særlig gravide og ammende. Jod er viktig for utviklingen av hjernen og sentralnervesystemet i fosterlivet og hos spedbarn. Forskning indikerer at selv mild og moderat jodmangel potensielt kan ha negative konsekvenser for hjernens utvikling hos barn. For oss voksne er jod viktig for stoffskiftet og energiomsetningen i kroppen.

Mange som kutter ut meieriprodukter er ikke klar over at det er svært få andre kilder til jod i kostholdet vårt. Salt bidrar i svært liten grad. Det er bare hvit fisk og sjømat som i tillegg inneholder jod av betydelig mengde. Ettersom vi vet at inntaket av denne maten også går ned kan dette på sikt få alvorlige konsekvenser.

Basert på innspill fra de fremste ekspertene på ernæring i Norge har Helsedirektoratet utarbeidet kostråd som er ment som en guide for å spise sunt og variert for folk flest.

Kostrådet for meieriprodukter lyder: «Ha et daglig inntak av magre meieriprodukter». Dette rådet er nå blitt konkretisert til at et daglig inntak betyr tre porsjoner. Minst to av disse bør være melk, syrnet melk eller yoghurt. 3 om dagen kan være et glass (syrnet) melk, et beger yoghurt og to skiver ost. Dette har myndighetene gjort fordi de vet at meieriprodukter bidrar til å sikre anbefalt inntak av kalsium og jod i et ellers sunt og variert kosthold.

Folk burde lytte mindre til helseamatørene og mer til de virkelige ekspertene. Kanskje er ikke myndighetenes råd spesielt spektakulære eller oppsiktsvekkende. Ikke desto mindre er de viktige og til å leve med for de aller fleste. Det handler om å spise passe av mye og så kose seg en gang i blant. Det er på tide at vi voksne tar beslutninger rundt hva som blir servert av mat basert på fakta. Et godt sted å starte er å følge myndighetenes kostråd når vi dekker bordet til frokost, middag og kvelds. Det er nødvendig at vi står støtt i å velge et sunt, ukomplisert og helt vanlig kosthold.

Vi må ta ansvar og stå imot aktører med forvirrende dietter og råd uten fundament i kunnskap og forskning. Vår egen og ikke minst barnas helse er for viktig til å overlates til amatører.