Allmenndannende i 134 år og helt i forkant av ungdomskulturen

Opplev Japan med et skoleår i Grong

Søknaden til folkehøgskolene er større en noen gang. I Grong har de allerede fylt opp omkring 50 av de 75 plassene nå til høsten.

TRENDER Interessen for det urbane Asia er en trend i tida både når det gjelder musikk og mat, men også innenfor andre kultur- og subkulturfenomener som opptar ungdom. Rektor Bjørn Olav Nicolaisen forteller at styrken til folkehøgskolene er de rakst plukker opp trender og dermed blir relevante i forhold til hva ungdommer interesserer seg for. Ved Namdals folkehøgskole er Japan fellesnevneren for linjefagene, det være seg e-sport, spillutvikling, cosplay, backpacking eller freeski.   Foto: BJØRN TORE NESS

Folkehøgskolene er om mulig enda mer relevante enn før.

Bjørn Olav Nicolaisen, rektor Namdals folkehøgskole.

PUSSES OPP Det 50 år gamle internatet som i dag har 36 plasser skal pusses opp og moderniseres.  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

GRONG: – Det har vært en medgangsbølge de siste årene. Ved at vi hele tida ligger helt i forkant med å følge trender og hva ungdommer interesserer seg for, mener vi folkehøgskolene er om mulig enda mer relevante enn før, sier rektor ved Namdals folkehøgskole i Grong, Bjørn Olav Nicolaisen.

En av ti søker

Dette skoleåret går rundt 7.700 elever på folkehøgskole i Norge. Det betyr at mer enn en av ti fra hvert årskull velger ett år på folkehøgskole før de eventuelt går videre med annen utdanning. Det varierer noe fra skole til skole, men ved Namdals folkehøgskole er det 18-årsgrense og langt de fleste søkerne er ferdige med treårig videregående skole. Eller har tatt en pause fra det vanlige utdanningsløpet.

– Vi har vel allerede mottatt omkring 180 søknader siden vi åpnet inntaket i februar og omkring 50 elever er allerede tilbudt plass, sier han.

– Hva gjør at populariteten til folkehøgskolene er i sterk framgang?

– Det snakkes mye om dagens unge som generasjon prestasjon, hvor presset og opplevde forventninger kjennes tøffere enn noen gang før. Folkehøgskolen gir et innholdsrikt og lærerikt år uten karakterpress og eksamener, samtidig som man får jobbe med det man interesserer seg for. Det kan for mange gi både lyst å motivasjon til studere videre eller finne ut om dette er noe de vil arbeide med, sier han.

– Hvor kommer søkerne fra?

– Hele landet, og fra verden for øvrig. Og siden Japan er sentralt i linjevalgene til høsten kan jeg jo nevne at vi også har hatt elever fra Japan her i Grong, sier han.

Nicolaisen sier han gjerne skulle hatt flere namdalinger

– Vi har kanskje fire- fem hvert år, mange velger jo et år på folkehøgskole for å komme seg bort og skifte miljø, men jeg tror langt flere namdalinger enn de som søker hit faktisk har interesse av de linjene vi tilbyr, sier han.

Kultur og subkultur

Leirbål og allsang er altså litt ut i Grong. E-sport og spillutvikling er inn, det samme er cosplay, k-pop og asiatisk ungdomskultur.

– Hvorfor akkurat Japan?

– Vi var de første som startet opp et tilbud om Cosplay, og vi var også tidlig ute med e-sport som eget linjefag. Begge deler har jo klare tilknytninger til japansk ungdomskultur, sier han.

Derfor har skolen nå rendyrket japanske profilen ytterligere.

– Freeride har vi hatt på programmet i flere år, men nå kobler vi også denne linja til Japan, det samme gjør vi med backpackerlinja som tidligere har hatt Europa, Thailand og Burma som områder. Det gjør at vi kanskje når fram til en annen gruppe ungdommer – som har litt andre interesser når det gjelder fremmede kulturer, sier han.

Nicolaisen sier at det med å ha en fellesnevner når det gjelder linjetilbud er nøye gjennomtenkt.

– Vi tror jo at folk søker seg til miljøer hvor de treffer likesinnede og når de kan oppleve flere sider av noe de har interesse for blir det fristende å komme til Grong, sier han.

Namdals folkehøgskole merker likevel at andre kommer etter. For to år siden var 470 søkere til 20 e-sport plasser, nå som flere har tilbudet har trykket avtatt noe.

– Vi merker også at høgskoler og universiteter plukker opp våre fagområder og utvikler dem videre, men slik har det alltid vært og det er en del av bildet, sier han

Et år i Grong koster 110.000 – 120.000 kroner, og inkluderer undervisning, kost og losji, undervisningsmateriell, reiser og alt annet knyttet til skolen og undervisningsopplegget. Du får lån og stipend gjennom Lånekassen.

– Vi prøver å holde prisen på et akseptabelt nivå, men noe av grunnen til kostnaden kan virke høy er jo blant annet at vi reiser ut og oppsøker de miljøene skolen handler om. Bjørgan er fantastisk, men det er også puddersnøen i Hakuba, smiler Nicolaisen.

Denne uka dro en gjeng e-sportere til Sør-Korea, mens en gruppe spillutviklere er på tur hos ulike utviklingsmiljøer i Europa.

– Reisene er en viktig del av opplegget både for å kjenne miljøene på pulsen, men også for å knytte nettverk og kontakter,

Folkehøgskolene kjører rullerende søknadsfrist og opptak helt fram til skolestart, så det er ikke for sent om du vil ta et år i Grong og Japan.