HELG SPALTIST

Løpesko med pigger uten gore-tex

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

I løpet av en halvtime publiseres det rundt 30 annonser i kategorien «Sport og friluftsliv» på Finn.no. Når blir Finn – Minutt for minutt en realitet, egentlig? Jeg bare spør. Av de 84.157 annonsene inneholder en av fire uttrykkene «lite brukt», «ubrukt» eller «aldri brukt». Er det bare meg, eller aner vi ganske mange overfylte garasjer og kjellere?

I postkassa vår dumper det ned reklamebrosjyrer. Side opp og side ned med alle mulige sko; løpesko med pigger uten gore-tex, løpesko uten pigger, men med gore-tex, løpesko til hardt underlag, mellomhardt, ikke hardt i det hele tatt... Ting er enten en-lags, to-lags, tre-lags, vanntett, vindtett, både vanntett og vindtett – du skjønner greia. Det tar jo lengre tid å komme seg gjennom den lefsa der enn å lese lokalavisa.

Dette jaget etter riktig utstyr til enhver fysisk aktivitet må resultere i usannsynlige pengesummer som brukes i alle små og store sportsforretninger og nettsider.

Kanskje er vi født med ski på beina, men jammen skal vi visst fornye oss sånn cirka én gang i halvåret også. Det finnes ingen annen befolkning i Europa som bruker så mye penger på sportsutstyr som oss. I 2015 omsatte de største sportskjedene i Norge for 14 milliarder kroner, hvilket er en dobling fra 2005 da omsetninga lå på 7,3 milliarder kroner.

Med andre ord er det veldig mange som skal ha løpesko med pigger uten gore-tex, og kanskje enda flere som skal ha løpesko uten pigger, men med gore-tex. Kanskje noen i familien snuser på kajakk? Minstemann vil skifte ut fotballen med friidrett, mens kona har lest om randoneeski og toppturer på Helgeland.

Det er jo lov å bruke samme to-lags treningsjakke på fotballbanen som i orienteringsløpet eller i Flyktningrennet. Det er ikke som om kroppen din siler ut en helt annen type svette bare fordi du løper rundt en fotballbane i stedet for på fotballbanen.

Er det blitt trendy å være sporty? Jeg kommer stadig over fraser som «det er morsommere å være i aktivitet hvis du har på deg inspirerende treningstøy» eller «det er dyrt, men da varer det sikkert lenger», og det får meg til å tenke på disse titall annonsene som publiseres på Finn.no. Folk bruker titusener av kroner på sportsutstyr, enten til seg selv eller innpakket i gavepapir – som kanskje litt for ofte havner innerst i garasjen eller i nederste skuff på vaskerommet. Hvorfor er det blitt slik?

La oss si jeg er på XXL. Å, der har de tilbud på treningstights. Bare 249? Drikkeflaske? Tja, jeg er ganske lei av den gamle. Ullgensere på tilbud? Kari Traa har så fine farger, bare 399? Vent, hvor er jeg nå? Sykkel-avdelinga? Men jeg har jo sykkel? Jeg kan vel se litt, da. Hvor er veien mot kassa? Solbriller, ja, se der, ja. Jeg kan kanskje trenge et ekstra par til neste skisesong. Ah, den veggen med fargerike joggesko, wow. De har fritidssko også, kanskje jeg skal ta en titt? De skoene kommer til å bli brukt uansett, det er jo sånne man bruker til hverdags. Nei, Ingvild, du har ikke fått lønning enda. Vent, jeg har jo med kredittkortet? Jeg rusler videre, tar på ting, sjekker prislapper, ullsokker til femtilappen? Lett. Burde jeg kanskje kjøpe meg nye fjellsko snart?

Slike tanker surrer gjennom hodet mitt fordi jeg bare skulle ha noe så banalt som sportstape. Ting frister, jeg kan ikke nekte for det. En fargerik garderobe som på magisk vis skal frakte meg ut i skogen eller inn i solnedgangen på Lifjellet i påskeferien.

Men å være dekket i knallfarga klær fra Norrøna er ikke synonymt med å være et idrettstalent eller ei ekte fjellgeit. Sportsglede måles ikke i klesmerker eller prislapper. Kjøpepresset som vinker til meg fra postkassa er en slags ironisk påminnelse på at jeg kan finne en like god skalljakke på Finn.no – til halve prisen – eller at jeg ikke trenger 15 ulltrøyer. Jeg vet ikke med deg, men jeg kan ikke huske forrige gang jeg var på tur 15 dager på rad og ble så svett at alle ulltrøyene måtte slenges på vask etterpå?

Kjæresten fortalte om tre polakker som bega seg ut på en nokså heftig fjelltur i boots og tynne skinnjakker, men det gledesropet de ga fra seg på toppen etter at de så utsikten, var åpenbart verdt klamme skinnjakker og boots. Det er strengt tatt opplevelsen som er viktigst, og ikke utstyret?

Det er noe som skurrer når vi klarer å svi av 14 milliarder kroner på sportsutstyr samtidig som åtte av ti nordmenn fremdeles ikke følger anbefalingene om 30 minutters aktivitet hver dag. Ikke rart det er en liten jungel av «nesten ubrukte» løpesko med pigger uten gore-tex på Finn.no...