«Mensa rotunda og Doris fra Hadeland»

Ukeslutt:

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

«Mensa rotunda», sa lille Marius før han døde. Han led bokstavelig talt av latin, og av et rigid skoleverk hvor oppramsing og pugging slo i hjel forståelse og kritisk tenking.

Selv har jeg fått latin i kneet og vet hvor vondt latin kan gjøre. Det vil si; jeg har en slarkete menisk, men etter å ha stavet meg gjennom korrespondansen mellom fastlegen og sykehuset, kjenner jeg meg svakelig – her snakker vi ikke manflu – men ekte latinske saker.

Det kan sikkert hevdes at kneplagene er selvforskyldt, da jeg i likhet med forfatter og senere amtmann i Romsdalen, Alexander Kielland, er glad i mat. Noe som øker belastninga på pipestilkene proporsjonalt med tallene på badevekta etter mye stillesitting. Ved mensa rotunda – det runde bord – nå om vinteren. Bordet er forbindelsen til den andre lidelsen.

Jeg aner ikke om jeg er hjernevasket eller også genetisk disponert. Jeg lider nemlig av et snev av dannelse. I den høyre lillefingeren for å være presis. Den rettes ut før den får en lett krumming som følger buen på koppen når jeg drikker kaffe av syltynt og skjørt porcelain fra den gangen folk sa De, Dem og Deres til hverandre.

Porselen – støpeteknikker, gammelt glass – håndverk av ypperste kvalitet, og generell interesse for norsk industrielt design fra forrige århundre, gjør det til en fryd å gå i butikker. Bruktbutikker vel å merke. Jeg var retro og miljøbevisst på noen områder lenge før ordene var oppfunnet.

Her om dagen snublet jeg over en skatt. Gammelt glass. Et streif med fingeren bekreftet mistanken, hvorpå 30 kroner lynraskt skiftet eier og Doris fra Hadeland (glassverk) omkring 1870 kunne bli med heim.

Salgsverdi – kanskje, samleverdi – for noen, kulturhistorie, industrihistorie og et tidsbilde av hva det ble dekket med på det runde, vaklende kaffebord hver søndag – uvurderlig og med stor overføringsverdi og et snev av miljøalibi.

Ungene fryder seg over å få spise dessert av skåler fra 1930-tallet og drikke brus av krystall fra 1948.

– Har glassene virkelig navn? sa en vantro sjuåring, mellom munnfullene med sjokoladekake servert på grønne Nordlys glassfat fra Høvik Verk og brus i Arvid fra Hadeland.

Sjekk skapene, ta fram «skattene» og dekk ditt runde bord. Finserviset er industrihistorie laget for å brukes.