– Pågangsmotet var ubetalelig

De spilte sammen i Broken China, Give og Rollaug og var begge med i oppstarten av Klompen nærradio. Nå sørger Ove Risvik over tapet av sin beste venn Frode Viken.

MUSIKK OG RADIO: Ove Risvik (til venstre) og Frode Viken var venner, både i musikken og under oppstarten av Klompen nærradio.   Foto: Espen Sandmo

NAMDALSAVISA

OSLO: – Jeg er svært takknemlig for at jeg fikk oppleve hele ungdomstida sammen med Frode, fra vi var 11-12 år og videre gjennom livet. Fra vi lærte hverandre å spille gitar, og etter hvert startet band og fikk lov til å øve i hjemmet hos Frode («E det musikk det derre?»). Og jeg fikk etter hvert gleden av å bli kjent med hele familien; Randi ble som min andre mor. Var jeg for eksempel innom og ringte på en temmelig sen lørdagskveld, så kunne hun åpne døra og se veldig brysk ut først. Men da hun så at det bare var meg, mildnet blikket og hun sa at Frode ikke hadde kommet hjem ennå, så jeg måtte bare gå opp og vente til han kom. Frode bodde i loftsleiligheten, forteller Risvik.


Frode var fast bestemt på å bli berømt

- Jeg tror på skjebnen og har en følelse av at tingene vil gå meg bra.

 

– Hva vil du trekke fram som han sterkeste egenskap som musiker og låtskriver?

– Pågangsmotet! Han ga seg aldri og ville øve hele tida – gjerne døgnet rundt. Pågangsmotet var helt ubetalelig, sier Risvik som mener vennen etterlater seg en sangskatt som vil gå inn i historie- og sangbøkene for alltid.

Mange av sangene er nydelige og unike i norsk sammenheng. Jeg tror mange ikke helt har skjønt hvor bra dette er, men vil få opp øynene etter hvert.

Etter at Risvik flyttet fra heimbyen – og Viken ble stadig mer opptatt av å turnere land og strand med D.D.E. – dabbet vennskapet mellom de to av.

– Frode var som regel veldig opptatt, men det hendte vi hadde noen samtaler i sene nattetimer, hvor vi flira og moret oss, sier Risvik som også er glad han sendte vennen en siste melding denne påska:

– Jeg fikk sendt en bursdagshilsen til Frode fredag; der skrev jeg «Til min eneste sanne venn» – det var det han var. Hvil i fred, min beste venn, avslutter en sorgtung Ove Risvik.