Ung og lovende i Namdalen? Nei.

Livet mitt er lovende!

Innspill

ØNSKE: Trude S. Knutsen har søkt mange jobber for å få seg en heltids dagstilling, men det er ikke lett.  Foto: Privat

NAMDALSAVISA

Jeg er gift, har to barn, en snill hund, familie i nærheten, gode venner, hus, hytte på fjellet, bil og fast jobb.

Ung? Ja, 25 år må vel være innenfor?

Hvorfor skriver jeg nei?

Svarene kommer her, eller er det bare mer spørsmål?

Jeg er utdannet helsefagarbeider og på papiret der står det faktisk meget godt bestått også. Papiret fikk jeg i hånda i 2012, og jeg har vært på samme arbeidsplass siden da. Men for hvert år som går, særlig etter jeg fikk barn, kommer enda flere spørsmål. Hva skal jeg bli? Hvor skal jeg jobbe?

De siste to årene har jeg søkt på mange stillinger, er vel en plass imellom tjue og tretti. Jeg har søkt på nesten alt av stillinger som jeg har kommet over. Og stillingene vokser jo ikke akkurat på trær her i Namdalen.


Trude S. Knutsen skrev leserinnlegg i NA «Ung og lovende i Namdalen? Nei»

Først frustrasjon, så jobbtilbud

 

Vi er mange om beinet og dette gjør det vanskelig å bli boende her. Problemet ligger verken på arbeidsplassen eller utdanning.

Det ligger i livssituasjonen! Jeg har en mann som jobber i anleggsbransjen og jobber borte på anlegg fra mandag til torsdag, og av og til lengre perioder.

Jeg har ett eneste ønske: Rett og slett å være selvstendig! Det betyr for meg å ha en jobb som jeg og familien min kan fungere i. Det vil si at jeg selv kan levere og hente mine egne barn i barnehage. Og at jeg kan være sammen med barna på kveldstid, stelle dem og si god natt. At jeg får lov til og være til stede for dem. Og ikke minst å være den tittelen jeg har hjemme: «Mamma»

Jeg vil virkelig ikke angre når mine barn blir voksne, da er det faktisk for seint. Jeg må gjøre noe nå! Jeg må finne meg en jobb. Er det ikke barna som er fremtiden da? Jeg er kanskje ikke som alle andre, men det er heller ikke noe jeg ønsker å være.

For eksempel valgte jeg å slette Facebook da jeg ble gravid og Instagram har jeg aldri hatt. Tenk på all den tiden sosiale medier faktisk tar fra deg! Er det ikke viktigere å nyte sola eller maten istedenfor å ta bilder av det? Den tiden bruker jeg heller på å tilbringe tid med dem jeg er glad i. Fem minutter her og fem minutter der. Men har du tenkt på at det er akkurat de fem minuttene barnet, mannen eller hunden trenger at du ser dem?

Tross min «unge» alder, har jeg heldigvis forstått at ikke alle kan ha de beste toppjobbene. Og heller ikke alle kan ta de beste og lengste utdanningene. Men kjære andre unge lovende, TENK! Tenk utenfor boksen. Vi må faktisk ha alle her i samfunnet. Vi må ha noen som vasker på sykehuset, ja eller så kan det faktisk ikke drives.

Vi må også ha noen til å hente søppel ja eller så... Jeg vil bare si: Takk!

Tusen takk og dere er så utrolig viktig. Vær stolt over jobben du har og utfører. Og jeg, jeg er en turnusarbeider, som drømmer om å få meg en ny jobb. En jobb som jeg og familien min kan fungere i, og som jeg kan gi 200 prosent i og ikke bare 100 prosent.

Jeg er ingen toppleder, men jeg har et mål og et ønske om å bli selvstendig. Jeg drømmer rett og slett om å ha en dagstilling, og ønsker bare å ha en stilling som er fast og større enn 50 prosent.

Og en siste ting, arbeidsgiver i Namdalen, tenk neste gang dere skal ha jobbintervju eller leser en jobbsøknad. Ikke bare se på arbeidserfaring, kurs eller ansiennitet. Tenk på å gi noen en sjanse. Og kanskje kan du å ha en tanke om å vektlegge personlig egnethet, og kanskje du får noe utrolig tilbake. Kanskje får du en ansatt som gir 200 prosent og ikke bare 100 prosent?

Jeg har ikke funnet min arbeidsgiver ennå. Men kanskje arbeidsgiveren finner meg nå?