NA-spaltist Egil Aslak: Ai ai ai!

SIRI: Apples kunstige intelligens heter Siri, og du kan spørre henne om ganske mye. Men det er ikke alltid hun har gode svar. Enda. 

NAMDALSAVISA

Senest innen 2029 vil det finnes datamaskiner som vi kan snakke med som om de var mennesker, og som vil være smartere enn oss på alle områder.

Denne påstanden kom nylig fra Ray Kurzweil, en av vår tids største oppfinnere og teknologihoder. En mann det kan være verdt å lytte til. For ikke bare har han funnet opp en rekke ting (som for eksempel scanneren og digital tekstgjenkjenning fra papir), men han er også sjefsingeniør hos Google. Tidligere har han forutsett Sovjetunionens fall og utbredelsen av internett, lenge før det skjedde. Og rent statistisk har han fått rett rundt 80 prosent av gangene. Så det er ikke kaffegrut han bruker for å spå. Tror jeg.

Kunstig intelligens (omtales i kortform som AI, etter Artificial Intelligence) er egentlig bare et dataprogram. Men det som skiller det fra NA-appen på mobil, er at AI er et program som kan tenke og lære seg nye ting på egen hånd, som et menneske. Den store testen for å finne ut om en AI er smartere enn oss eller ikke, heter Turing-testen (oppkalt etter Alan Turing, kodeknekkeren fra andre verdenskrig). Det er denne Kurzweil mener at en AI vil klare å bestå innen 2029. Enkelt forklart går den ut på at en person skal føre en lang, skriftlig samtale med noen i et annet rom, uten å vite om man snakker med en AI eller et menneske. Dersom en AI klarer å overbevise personen om at den er et menneske, har den bestått testen.

Der er vi ikke helt enda. Da jeg og kona skulle se tv-programmet «Hvem tror du at du er», ba jeg Siri (Apples AI) om å søke opp programmet, hvorpå hun svarte: «Jeg tenker, derfor er jeg. Men la oss ikke komme på Kant med filosofien.» Det var jo et morsomt svar, men jeg ville jo egentlig at Siri skulle søke opp programmet, og ikke drive å fortelle oss filosofivitser. Hun stryker foreløpig på Turing-testen, for å si det sånn.

Og det er jo ikke nok bare at man svarer på forhåndsprogrammerte spørsmål. Allerede i 1966 ble det lagd et dataprogram ved navn ELIZA, som svarte på skriftlige spørsmål, og skulle fungere som en slags kvinnelig psykolog. Du kunne skrive inn ganske mye forskjellig, og hun svarte ganske bra (For øvrig, hvis du skriver til henne at du har det bra, tror hun ikke helt på deg). Tanken var å bruke dette i behandling av pasienter på sykehus, men flere begynte å knytte følelsesmessige bånd til ELIZA. Det hele endte med at de avblåste hele greia, i frykt for at folk skulle bli skrullete av å snakke med henne.

Vi har selvfølgelig kommet mye lenger på disse 52 årene, men det er først nå det virkelig begynner å bli fart på utviklingen. Særlig innenfor det å få maskiner til å lære seg ting på egenhånd. Det er flere år siden Deep Blue klarte å slå verdensmesteren i sjakk, men det kinesiske brettspillet Go har man tenkt at var for komplisert til at en AI ville klare å slå verdensmesteren. Men ved å trene en skreddersydd «Go-AI» ved å fore den tusenvis av tidligere spilte kamper, klarte en AI nylig å slå verdensmesteren. Kort tid etter, lagde de samme folkene en ny, forbedret «Go-AI» som bare kunne spillreglene, og måtte spille mot seg selv for å lære. Etter tre timer spilte den som en god amatør, og etter tre dager var den på egen hånd klart å bli en av verdens beste Go-spillere. Etter tre uker slo den den forrige AI-en, og det bare gjennom å lære av egne feil mot seg selv (Det var DeepMind som lagde disse AI-ene, og de er en del av Google-konsernet).

Men alle AI-er vi har i dag er såkalt «snever AI». De er satt til å lese konkrete oppgaver innenfor et bestemt rammeverk (Som Facebooks AI, som forsøker å vise deg akkurat det du trenger for å bruke mer tid på Facebook). Den virkelig superintelligente AI-en som kreves for å bestå Turing-testen må kunne resonnere på en veldig mye mer kompleks måte. Verden er jo som kjent ikke for amatører.

Men ta NA-appen, da. Hva om den hadde funnet ut hva slags ting du likte, gjort intervjuer med folkene du var nysgjerrig på, samlet inn bilder og skrevet skreddersydde artikler til hver enkelt leser? Appen er fin den, altså. Men vi er ikke helt der enda. For det ville krevd en AI som består Turing-testen. Men der er vi altså allerede om ti år?

Ray Kurzweil er skikkelig optimistisk. Andre er bekymra. Og er det er lett å få bakoversveis når man forsøker å se for seg et samfunn hvor datamaskiner er smartere enn oss. Men vi bør allerede nå begynne å diskutere hva slags framtid vi ønsker oss. For utviklinga stanser ikke, uansett hvor mye vi skulle ønske det.

Jeg vil foreslå at vi alle begynner å spørre våre lokale og nasjonale politikere hva de tenker om saken. For det er fint om de kommer med bedre svar enn Siri.