Våronn i byen

Ukeslutt

BONDESØNN: Espen Fossland, journalist i NA.  Foto: Pål Morten Skaret

NAMDALSAVISA

Jeg er oppvokst på gård, og mimrer ofte tilbake til «gamle dager» der broren min og jeg brukte å hjelpe til med våronna – eller være i vegen – som fatter’n sa.

Nå på våren kommer ofte disse minnene tilbake. Til da vi satt på traktoren under pløying og «hårving». Og ikke minst da jeg selv fikk kjøre traktoren noen få ti-meter da vi plukka stein. Den kanskje kjedeligste fasen under våronna var ofte den artigste for meg. Jeg fikk tross alt kjøre traktor.

For det var ikke ofte vi fikk være nær maskiner og gjenstander som hadde motor og laget lyd.

Det var liksom noe for seg selv å vokse opp på landet og gård. Det var noe nytt hver dag. Men mye kan sammenliknes med å bo i byen. Det er jo tross alt en del som skal gjøres klart, forberedes og stelles i stand før våren og sommeren blomstrer for fullt her også.

På gården var det fullt spetakkel hver gang vi slapp kyrne ut av fjøset og ut på beite. Det samme kan sies om alle som plutselig finner ut at det er bar asfalt, og står i kø for å løpe med pulsklokke og headset.

Eller når det kjøres ut kuskit på åkeren i løpet av våren – og alle naboene klager over skitlukta som setter seg bom fast i klærne de har ute til tørk.

Dette blir egentlig det samme som når gater og gangfelt pusses og vaskes i byen – og støvrøyken klistrer seg til vinduene. Først klages det over at det ikke rengjøres, så blir det galt når det først blir reint og fint.

Også i heimen skal det gjøres reint og bli fint til vår og sommer. Her om dagen tok jeg alt ut fra boden, for å så sette esker og rot tilbake der det sto.

Jeg kostet ut all sand og støv ut fra carporten – før det ti minutter senere hadde blåst inn like mye sand som da jeg startet.

Det var da jeg ble stående og se tomt ut i lufta, og mimre tilbake til tida som silolegger, avløser og gårdsgutt – før en av naboene gikk forbi og spurte om jeg så noe spennende?

Jeg smilte og fortsatte med det jeg holdt på med, før jeg gikk ut på verandaen og satte meg i sola med en kopp kaffe.

Uten noen bekymringer for å pleie jorda utafor huset, mate kyr som står og gauler rett ved husveggen og svette fra morgen til kveld – ble jeg enig med meg selv om at våronna i byen er ganske grei, den også.

God våronn!