Det tankeløse mennesket i Larsheimen

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Nå ble du vel nysgjerrig, tenker jeg. Les videre, så får du vite intime avsløringer om et menneske du kanskje kjenner. Du trenger ikke kjøpe Se og Hør eller Her og Nå denne uka.

Det startet med at jeg leste om PLOGGING. Ideen er genial. Alle som jogger eller går tur kan plukke søppel mens vi trimmer. Jeg bestemte meg fort for å bli en plogger. Jeg går jo tur så og si hver dag, og har nå begynt å plukke opp og ta med søppel som jeg ser langs ruta mi.

På den første ploggeturen min hadde jeg en full handlepose med plast, metallbokser og glass etter bare noen få hundre meter. Jeg fant fort ut at det ville være upraktisk å bære denne posen i fem kilometer før jeg kunne sortere avfallet. Derfor snudde jeg, sorterte søppelet og startet på turen på nytt.

Jeg tenkte at jeg fikk ta det litt etter litt. Jeg skal jo plogge hver dag, og behøvde ikke å ta alt den første dagen. Etter å ha gått noen hundre meter lå det en tom bærepose i veigrøfta. Den tok jeg med, og så begynte jeg å plukke igjen. Jeg gikk forbi Vestbyen skole, og dermed var den bæreposen også full. Da var jeg ca en kilometer hjemmefra, og fant ut at jeg med god samvittighet kunne kaste den velfylte posen i nærmeste avfallsdunk.

Jeg tenkte på at PLOGGYM kanskje burde vært et fag på skolen. Elevene burde bli sendt ut på ploggym en gang i uka. Det ville kanskje vært til ettertanke, og en enkel måte å lære om miljøvern.

Etter å ha funnet enda en tom bærepose, hadde jeg passert Bråten og begynt på bakken opp mot Larsheimen. I grøfta lå det en tom snuseske av plast. EPOK stod det på lokket. Den havnet i bæreposen. Og det er her historien om det tankeløse mennesket i Larsheimen starter. Sant å si så vet jeg ikke om dette mennesket bor i Larsheimen. Sant og si vet jeg heller ikke om vedkommende er mindre intelligent. Det jeg vet er at en person har kastet over tjue plastesker i den ene veggrøfta langs bakken opp mot Larsheimen. Det er en strekning på ca 300 meter. Alle eskene var av samme type.

Du kan miste en tom plastpose, så blir den tatt av vinden, og du har ikke sko og klær til å jakte etter den i søle og regn. Det er forståelig og tilgivelig. For meg var det til og med praktisk denne dagen. Men du mister ikke over tjue snusesker i veigrøfta ved et uhell.

Hvem er dette mennesket som er gammel nok til å kjøpe snus, men som konsekvent kaster de tomme eskene i naturen? Vet vedkommende hvor lenge plast ligger i naturen før den brytes ned? Har vedkommende sett på nett eller TV hvilke mengder med plast som flyter i havet, og som i neste omgang kommer inn i fisk og sjødyr? Kan vedkommende lese? Kan du lese dette? Er det du som er dette mennesket?

De fleste menneskene i Larsheimen er sikkert kloke mennesker. Men de føler kanskje ikke ansvar for handlingene til dem som ikke er like fornuftige. Jeg tror ikke vi kan skille på ditt og mitt søppel lenger. Det er vårt søppel. Det er vårt plastavfall, det er vår natur, vårt drikkevann, vårt hav, vår mat og vår helse. Det er framtiden til våre barnebarn vi er i ferd med å fylle med søppel.

Jeg har hatt flere interessante samtaler med Bård Sandnes i MNA om plastinnsamling de siste månedene. Jeg har lært mye av han. Plast som vi samler inn, og som havner i MNAs system, er en ressurs for Namdalen. MNA får betalt for hver kilo plast de leverer. Kastes plasten i restavfallet, må MNA betale for å kjøre til Trondheim for brenning.

Hver enkelt namdaling bærer 18 kg plast til huset i løpet av et år. Av dette resirkuleres bare 4 kg. 14 kg plast pr namdaling kommer på avveie hvert år! Dette kan hver enkelt av oss gjøre noe med! Vi får ikke levere bare en sekk med plast hver måned. MNA tar imot så mange sekker som du greier å fylle.

I denne sammenhengen driver jeg gjerne reklame for Sparebank1 SMN sin plastinnsamlingskampanje som starter 30. april. Hent hansker og plastsekker i bankens åpningstid, og levér fulle sekker innen 13. mai. Dette gjelder i hele bankens dekningsområde. Organisasjonen Hold Norge rent arrangerer strandryddeuke i samme periode. Mange organisasjoner og enkeltmennesker har allerede engasjert seg her. Hurra!

Jeg beklager overfor innbyggere i Larsheimen som eventuelt føler seg uthengt. Det var ikke meningen, men kanskje er det en eller flere som endrer oppførsel på grunn av denne overskriften. Vi har et felles ansvar, og det enkleste tiltaket kan vi gjøre alle sammen. Plukk opp plast som ligger på bakken, og sørg for at den blir resirkulert. God helg, og god ploggetur!