Kjøkkenhåndduk eller kopphåndduk?

HM: Til høyre ser du en kjøkkenhåndduk. Til venstre er det mer komplisert.  Foto: s

NAMDALSAVISA
 

Da jeg spurte på Facebook om forskjellen på kopptue, kjøkkenhåndduk, kopphåndduk og andre tøystykker fra kjøkkenrommet, begynte en diskusjon på 200 kommentarer.

Vi spoler tilbake, og jeg er en liten gutt, heime på kjøkkenet, og har akkurat tørket hendene på første og beste tøystykke. Jeg valgte selvsagt ikke kopptua, for den var jo våt og ekkel. «Du må ikke tørke hendene på kopphåndduken», konstaterer Mamma. «Det brukes til å tørke av kopper med. Tørk deg på denne istedet.». Hun henviser meg til en type hvit håndduk med sorte striper og litt frotté, som jeg senere skal lære at heter «kjøkkenhåndduk». Denne er noe helt annet enn en «kopphåndduk». Jeg tørker hendene, men er litt forvirret.

For den litt slette og rutete kopphåndduken som jeg feilaktig hadde tørket hendene på, var jo ikke spesielt egnet til å tørke noe som helst. Derimot var «kjøkkenhåndduken» (den mer badehåndkle-light-aktige håndduken) desidert best på å absorbere vann. Dermed burde det jo være den man brukte både på kopper og hender? Å ha én klut for hender og én for glass var jo forståelig, men da burde man jo heller ha to separate «kjøkkenhåndduker» istedet?

På toppen av det hele fantes «kopptua». Denne kluten er av arten som skal være våt før du bruker den. Men selv ikke i din villeste sinnstilstand skal du finne på å bruke «kopptua» på kopper. Kopptua skal nemlig brukes til å tørke av kjøkkenbenken.

Men kjøkkenhåndduken skulle man ikke bruke på kjøkkenbenken, for den skulle jo som tidligere nevnt bare brukes på hendene.

Alt i alt opplevde jeg at kjøkkentekstil-universet fullstendig manglet noen indre logikk. Dette inntrykket har fulgt meg gjennom hele livet, og blitt ytterligere forsterket hver gang jeg har hørt andre menneskers navn på de forskjellige klutene. Men for noen uker siden skjedde det noe.

I forbindelse med et nytt bokprosjekt (kommer til høsten), gjorde jeg et helhjertet forsøk på å finne ut av dette. Jeg spurte på Facebook om navn og bruksområde for de forskjellige tøystykkene vi bruker på kjøkkenet. I tillegg boret jeg dypt i logikken mellom tekstilvalg og bruksområde, til de overraskende mange menneskene som engasjerte seg i dette. Nå er mysteriene løst. Tror jeg. Her er nåværende teori:

1: Klut-benevnelsene jeg vokste opp med var mer lokale enn jeg trodde. Muligens så lokale at det bare er oss på Haugen i Overhalla som bruker begrepene. Samtidig, ut fra Facebook-diskusjonen (og debatten (og tidvis krangelen) om hva som var hva, er det mye som tyder på at:

2: Den vanligste håndduken som jeg vokste opp med å kalle «kopphåndduk», kalles i resten av landet både glasshåndkle, glasshånduk, kjørlehåndkle eller kanskje mest vanlig: kjøkkenhåndkle. Navngivning varierer både med geografi og produsent, og det hele er like oversiktlig som menneskehetens religionshistorie.

3: Det jeg trodde var et helt vanlig fenomen i alle hjem, nemlig «kjøkkenhåndduken» med frotté, var det ikke alle som hadde hørt om en gang. Noen trodde til og med det var snakk om en vanlig håndduk av slaget du bruker på bad og toalett, men dette er jo selvfølgelig et håndhåndkle, som er som et vanlig badehåndkle, bare mye mindre. Men «kjøkkenhåndduken» jeg vokste opp med, er fortsatt i salg (til og med på Biltema!). Men i tillegg selges også «kjøkkenhåndduker» med påskriften «kjøkkenhåndkler», og da er det jo ikke rart at det blir kaos. Se punkt 2.

4: «Kopptue» er det man kaller en «kjøkkenklut» dersom man bor nord for Dovre. Kopptua brukes i dag ikke på kopper, men (og her kom enda en åpenbaring): Før i tiden brukte man kopptuene til det man i dag bruker oppvaskbørster til. Men i tillegg ble de gjerne også brukt på kjøkkenbenken. Da oppvaskbørsten kom og stjal showet, ble kjøkkenkluten ytterligere degradert i tekstil-hierarkiet. Den fikk imidlertid holde seg på kjøkkenbenken (i stedet for på gulvet, slik som gulvtua), og vi får håpe den ikke tok det altfor tungt.

Det er ikke urimelig å anta at klutdebatten har rast parallelt med religionskrigene opp gjennom historien. Men jeg tror jeg nærmer meg en oversikt over hva klutene kalles i Namdalen. Dersom du har ytterligere innspill til hva de forskjellige klutene heter, blir jeg oppriktig glad om du tar kontakt. For dette må det gå an å standardisere litt bedre enn hva som er tilfelle i dag.

PS: Jeg fant også ut hvorfor du ikke skal bruke «kjøkkenhåndduk» med frotté til å tørke glass. De loer. Så selv om de tørker bedre, er kopphåndduk/glasshåndkle/glasshånduk/kjørlehåndkle/kjøkkenhåndkle bedre, men bør kombineres med tørkestativ. De blir våte så fort om du tørker tallerknene umiddelbart når de tas opp av vasken (slik alle som har vasket opp på søndag etter hyttetur vet).

PS: I løpet av arbeidet med å skrive denne kronikken oppdaget jeg mamma også omtalte kjøkkenhåndduk som kjøkkenhåndkle. Det hadde ingen av oss tenkt over før nå. Men det forklarer jo enda litt mer av forvirringen.