«En halvnaken machomann i åndenes makt»

Ukeslutt

  Foto: Jonas Olsen

NAMDALSAVISA

«Du kan få skifte rom om du ønsker det. Til nyfløya.»

Damen bak skranken kikket nærmeste bedende på meg.

«Skifte rom? Hvorfor det?»

«Det er jo nyere, og bare litt dyrere», svarte hun, og jeg ante et litt flakkende blitt.

Det blikket man får når man skal skjule noe.

Jeg var på jobbreise og så ingen grunn til å bruke unødig kostnad på overnatting. Så jeg ville ha rommet jeg var satt opp på – i gammelfløya.

Ante jeg en skuffelse hos dama bak skranken? Jeg mente det. Og jeg undret hvorfor.

«Der sparte avisa mange kroner», tenkte jeg fornøyd før jeg la meg til for å sove – og gledet meg til en god natts søvn.

«Hva var det?»

Jeg våknet brått av noe som smalt. Samtidig som jeg hørte en jevn dryppelyd.

Jeg prøvde å lokalisere lydene – uten hell.

Og før jeg rakk å tenke på det, hørte jeg en ny lyd – denne gang fra gangen.

Jeg åpnet døra, men så ingen. Men jeg så noe annet. Gulvteppet – det hadde jeg sett før.

Som svoren tilhenger av «Åndenes makt» på TVNorge hadde jeg selvsagt fått med meg programmet fra Dombås der gjenferd fra krigens dager hjemsøkte hotellet. Teppet var det samme, gangen likedan.

Brikkene falt på plass. Det var selvsagt derfor hotelldama ønsket at jeg skulle skifte rom.

Jeg var der – og jeg fikk oppleve det.

«Dere gjør hva dere vil, men datautstyret mitt ødelegger dere ikke», sa jeg høyt, og trakk ut kontakten fra pc-en.

For jeg husket at datautstyr ble ødelagt i tv-programmet.

Jeg følte meg som litt av en machomann der jeg sto halvnaken midt i rommet og snakket til åndene – midt på natta.

«Denne karen lar seg ikke skremme», tenkte jeg triumferende, puttet «sov i ro» i ørene, og la meg til for å sove.

Ved frokostbordet tenkte jeg på opplevelsen om natta. Og jeg googlet selvsagt historien på mobilen.

Og joda, det var på Dombås «Åndenes makt» hadde vært.

Det var bare et lite men.

Jeg bodde på Dombås hotell.

Det var Dovrefjell Hotell som hadde blitt heimsøkt av ånder.

Og det hotellet brant ned for to år siden.

Det hadde ikke machomannen fått med seg.

Heller ikke at det var andre gjester i gangen der jeg bodde.

Og at snø som tiner fra et tak faktisk drypper.