– Den blå veggen

NA-spaltisten

RESULTATET: Veggen, slik den ble til slutt.  Foto: Egil Aslak Hageruo

NAMDALSAVISA

Vi hadde en litt kjedelig, beige vegg i TV-kroken. Så viste internett oss bilder av stilige kontrastvegger. Det var slik det hele begynte.

De første strøkene kom for ett år siden, da den før så kjedelige veggen ble malt i en fin, lys blåfarge som lignet noe kona så på nett. Da fikk vi hjelp av en proff venn til å male, og det hele gikk det veldig fort og greit. Vi var fornøyd med den nye fargen helt til for et par måneder siden: Da fant kona en farge som var enda finere enn den gamle. Sjøl syntes jeg egentlig den gamle var helt grei, men tenkte det var et rimelig og enkelt grep for å skape litt forandring i leiligheten.

Timingen kunne forøvrig ikke vært verre: Vår kjære datter holder på å få tenner, og det går merkbart ut over nattesøvnen. I tillegg har vi en varmebølge, det er travelt på jobb, og jeg har innspurt på bokmanus. Det er generelt underskudd på overskudd. Men denne veggen kan jo ikke ta mange minuttene å fikse.

Etter en del om og men finner vi en farge som ser helt perfekt ut. «Delhi Blue» har helt rett blåtone, og vi maler den først på en liten vegg i gangen, og det blir kjempefint. Noen dager senere kjøper vi inn mer maling og ny rull for å male stueveggen, men dette ender opp som «Mislykket forsøk på å male veggen»

#1: Den nye rullen er for stor for rullebøylen, og første strøk blir ujevnt og stygt.

Deretter følger «Mislykket forsøk på å male veggen» #2: Nytt strøk hjelper ikke, og vi oppdager i tillegg at lysforholdene i stua er så annerledes at fargen som var perfekt i gangen blir litt rar og grønn i stua.

Vi fortsetter jakten på den riktige blåfargen, og Lise kjøper to fargeprøver og maler to digre firkantede felt for å se hvordan det blir i dagslys. Det ser ikke bra ut. Så enda en fargeprøve. Den ser enda verre ut. Stueveggen begynner å se stadig mer ut som et non-figurativt kunstverk lagd av en veldig lei og talentløs kunstner.

#3: På femte fargeprøveforsøk finner vi rett blåfarge! Kjøper inn masse av den. Kjøper i tillegg nye ruller og rullebøyler fra Nordsjö og Flügger om hverandre, men de er selvfølgelig ikke kompatible. Hëlvëtë.

På dette tidspunktet har det gått et par uker, og hele perioden har sofaen stått som en feilparkert bil halvveis ut i stua. I den posisjonen kommer ikke robot-støvsugeren Wall-E seg fram til ladestasjonen. Dette gjør at det nå begynner å hope seg opp med smuler og støv rundt i leiligheten.

#4: Nytt strøk med den nye blåfargen og helt nytt (og kompatibelt utstyr). Også nå blir ujevn finish på midten, og jeg innser at jeg må sette av tid til å lese grunnleggende maleteknikk for å noen sinne kunne komme i mål.

Jeg lurer på hvor mange strøk det er blitt, og om noen i framtida vil skrape seg gjennom disse lagene og tenke at de som bodde her jammen var glade i å male veggen sin.

#5: Det avgjørende strøk nummer to med rett farge mislykkes, siden den nye rullen ble kladdete på forrige forsøk.

#6: Ny og enda bedre rull! Inbiller meg at den er så bra at jeg bare trenger malingrestene fra forrige forsøk og kan jevne ut akkurat der det var ujevnt. Ender opp som enda styggere enn før jeg startet. Følger maletipset om å vaske og tørke malingrullen før jeg pakker den inn i plastfolie, så jeg kan bruke den neste dag.

#7: Masse maling er kjøpt inn, men får ikke malt fordi malingsrullen var ikke tørr allikevel. Tvert imot er den forsatt full av blått malingvann når jeg tar den fram for å male. Oppdager dette når datter (1) skal hjelpe til å pakke den ut.

#8: Malerull vasket og helt tørr denne gangen. Tråkker foten i malebrettet og ett stykk sokk omkommer. Oppdager at rullen ble ødelagt av hardhendt rulling med for lite maling (Se «Mislykket forsøk» #6). Får allikevel malt over hele veggen, og bestemmer meg for at nok er nok, og at dette er godt nok.

Her kunne historien om den blå veggen sluttet. Men så har du det som heter kjedereaksjon. For på grunn av ekstremvarmen måtte vi til slutt lufte i stua på natta for å holde leiligheten kjølig. Sofaen hadde vi enda ikke fått flyttet på plass, men målet var å få gjort dette neste dag, så snart vi fikk ryddet bort haugen av ruller og maleprøver.

Rundt 05 neste morgen står jeg opp for å trøste dattera og bære henne ned i stua. Mens jeg pusser tennene ser jeg at hun finner noe spennende. Det ser ut som… Jeg kaster meg framover og klarer akkurat å hindre henne i å smake på fulgeskiten som ligger i en stor kladas midt på gulvet.

Kombinasjonen av åpne vinduer og smulefestival i stua har gjort at vi for første gang har fått en fugl inn i leiligheten. Jeg ser meg rundt mens jeg småløper til badet for å få rengjort frøkna. Det er fugleskit på kjøkkenbenken også. Dattera vaskes, og kona tilkalles. Det er fugleskit overalt. På spisebordet. På sofaen. På teppet. Vi vasker og renser, og kona begynner å støvsuge opp smulene i det hun oppdager enda en fuglekladas som hun akkurat har støvsuget over. Vi desinfiserer støvsugeren, desinfiserer alle fugleskit-stedene og bestiller i tillegg en full rundvask av leiligheten, barnevakt og en romantisk middag for to.

Epilog: Vi har nå investert i vifte til soverom, har oppdaget at det finnes smertestillende for babyer som får tenner, boka er ferdigskrevet, og i skrivende stund er både sommerferie og laksefiske i Namdalen kun timer unnna. Men det aller beste er at den blå veggen er ferdig, og skikkelig fin. Og at den eneste ujevnheten i finishen kunne skjules under det ene bildet.

God sommer!