Vi bør tenke pendlerbusser

For egen regning

Behov: Om alle dagpendlerne begge veger mellom Kolvereid og Rørvik tok buss, ville det vært behov for minst 15–20 busser. (ILLUSTRASJONSBILDE) 

NAMDALSAVISA

Nærmere 800 pendlere kjører fylkesveg 700 mellom Kolvereid og Rørvik to ganger daglig. Vegen er en av tidligere Nord-Trøndelag fylkes mest trafikkerte vegstrekninger, ifølge Ripyn-rapporten.

Det regionale infrastrukturprosjektet i Ytre Namdal (Ripyn) hadde som én av sine oppgaver å avklare behovet for en arbeidsbuss eller pendlerbuss mellom de to kommunesentrene. Konklusjonen i 2015 var at det «synes å være grunnlag» for pendlerbuss. Siden er det så vidt meg bekjent ikke gjort noe mer med saken.

Etter at rapporten ble lagt fram ble det nevnt at interessen fra aktuelle transportører var liten. Interessen fra pendlere er imidlertid til stede, det var pendlere som tok opp saken gjennom NA før Ripyn-prosjektet.

En artikkel i NA nylig viste at det hver dag pendler 559 personer fra Nærøy til Vikna og 195 pendler den andre vegen. Tallene Ripyn-rapporten opererer med er enda høyere. Uansett, om det er 800 eller 1.000 arbeidsfolk som kjøre strekninga daglig, så ville antallet vært nok til å fylle 15–20 busser.

Selvsagt passer det ikke for alle å bruke buss til og fra jobb. Noen trenger bilen sin i arbeid, andre har ei arbeidstid som ikke passer med faste bussavganger. Det kan også være at ei bussrute ikke går nær nok arbeidsstedet til personen.

En del morgener i løpet av året må jeg av praktiske årsaker kjøre min ektefelle til jobben på Rørvik. Da blir det kjøring tur-retur Kolvereid-Rørvik mellom 07.00 og 08.00. Derfor kan jeg underskrive på at trafikken er enorm. Og i storparten av bilene befinner det seg kun én person: sjåføren.

Jeg har også sett eksempler på at tre-fire personer fra samme gata kjører hver sin bil til samme tid og omtrent samme arbeidssted. Det er da mistanken dukker opp om at denne «matpakkekjøringa» mye godt skyldes makelighet og mindre fornuft. Og vanetenking har sikkert også en del av skylda.

Å redusere kjørelengda på egen bil er sjelden et dårlig, økonomisk regnestykke. Det er heller ikke et dårlig samfunnsregnskap å erstatte 50 personbiler med en moderne buss, verken miljømessig eller trafikksikkerhetsmessig. På glatt og dårlig vinterføre må det være behageligere å sitte på en godt skodd buss enn å kjøre småbil selv.

Ytre Namdal har nå fått en viktig ressurs i flere hundre flyktninger. Få av dem har førerkort og bil selv, samtidig som mange har mulighet til arbeid både i og utenfor tettstedene. Skyss vil være en nøkkel til deltakelse i arbeidsmarkedet. Og et annet moment jeg har registrert både på Rørvik og Kolvereid: det er ikke flere parkeringsplasser enn det bør være noen av stedene. Jeg antar handelsstanden er enig.

Når begge de to kommunene nå rigger seg for å bli en sterkere og mer moderne storkommune fra 2020, bør noen ta initiativet til å se på arbeidsbussmulighetene. Jeg kan ikke skjønne at det ikke skal være behov for en buss framme på Rørvik og Kolvereid både 07.00 og 08.00 hver arbeidsdag.

Ruta må utprøves, om den skal gi via Varøya og Ottersøy. Og kanskje direkte innom arbeidsplasser som SinkabergHansen og Moen Marin. Direktevegen mellom Rørvik og Kolvereid er bare 22 kilometer, 20 minutters kjøring. Mange bruker mye lengre tid på pendling til jobb innenfor både Trondheim og Oslo by.

Å utrede denne saken bør være ei utfordring for Namdalskysten Næringsforening, for eksempel i samarbeid med fellesnemnda for nykommunen. Jeg mener myndighetene må komme inn med garantier for prøvedrift av pendlerbusser et år eller to.

Vi oppfordres jo til å tenke på miljø hver enkelt. Bieffekten av å tenke miljø i denne sammenheng er også trafikksikkerhet og bedre parkeringsrom.