Namsos SV om byutvikling

«Når hverken Namsos kommune eller næringslivet lykkes må en spørre: Hva vil folk ha?»

NAMSOS SENTRUM: Namsos SV mener utbyggere og gårdeiere må være villige til å betale for å realisere planer og vedlikeholde bygg. 

NAMDALSAVISA

Blant sommerens nyhetsagurker i Namsos dukker også i år opp en diskusjon om hvorvidt utviklingen på Bråholmen er i stampe eller har stor fart. Debattens gjentagende mønster er at utflyttede namsosinger med omtanke for byen påpeker utviklingstrekk mens «boende» trør vatnet, er fornøyde og forsvarer seg med tendenser til personangrep.

Debattens andre hovedperspektiv – fysisk arealutvikling og sosial aktivitet. Forholdet mellom disse er i gjensidig interaksjon.

I debatten skilles sjeldent disse 2 perspektivene. Når kjøpmann Stein Borkmo i NA sier at NAVA ikke har en framtid i Havnegata er det ut fra et kommersielt og sosialt perspektiv. Når andre argumenterer for hvor flott byen er blitt med hotell, paviljong på Klompen og med Ny Festplass er det ut fra fysisk areal-perspektiv.

Namsos siste byarkitekt, Sverre Flakk, var tydelig i sin forståelse da han skisserte hvordan nyervervede arealer på Østre Byområde på 1970-tallet skulle utvikles. Fritt sitert «En er avhengig av en Masterplan for arealutvikling som grunnlag for forhandlinger med aktuelle (til enhver tid) utbyggere»

Kommunens ansvar i arealutvikling er å være reguleringsmyndighet og godkjenne bygg. Dette forutsetter administrativ og politisk kompetanse og langsiktighet. Masterplan for Bråholmen er fortsatt Gjenreisingsarkitekt Pedersens Plan for gjenreising med oppdaterte planer «Formingsveileder», Sentrumsplan osv. Skal planene ha betydning er det viktig at intensjonene følges over tid. I Namsos SV har vi kjempet imot mange dispensasjoner fra planene. Det går ei utviklingslinje fra bevaring av Fogdgården til ivaretakelse av Samfunnshuset som signalbygg. I denne linja er både vedlikehold/utvikling av fasader og bygging av nytt viktig.

Felles sentrumsnær arealplanlegging er avhengig av langsiktighet og respekt for grunnprinsipper.

Dette forutsetter kompetanse i kommunal myndighetsutøvelse – det vil si administrativ kompetanse og politisk «trofasthet». Men det forutsetter også respekt for plankravene hos utbyggere.

Alle småbyer med respekt for seg selv bør erkjenne at sentrumsutvikling er en stor utfordring. Noen har klart å skape positiv utvikling men også mange mislykkes. Namsos med Bråholmen er sånn midt på treet.

Den forrige rulleringen av Sentrumsplan for Namsos i 2004-06 skapte mye engasjement. Troen på at det nyttet var levende. Fysisk arealplanlegging og byforskjønnelse skulle gi grunnlag for aktivitet i sentrum. Etablering av Storsenteret på Bråholmen skulle opprettholde at folk vandret i sentrum. Etablering av Rock City-prosjektet skulle gi aktivitet og myldring i småbyen

Men slik har det ikke gått. Tilbud og etterspørsel etter ulike tjenester har ført til at ulike aktiviteter er lagt ned eller flyttet ut.

Etablering av Namsos Næringsforening i 2010 førte til en samling av alle næringsaktører (Namsos Industriforening gikk inn i 2016) og skapte tro på at samlet styrke vil føre til utvikling og økt aktivitet. Engasjementet var stort og positivt. Når det gjelder sentrumsutvikling bekrefter Stein Borkmo og Jarle Rasmussen i NA 7. aug. at dette ikke har slått til.

Når hverken Namsos kommune eller næringslivet lykkes må en spørre: «Hva vil folk ha ?»

Kanskje er folk fornøyde slik det er? Kanskje er det slik at mange ønsker seg noe mer eller noe annet uten at det er tydelig hva det kan være? Kanskje er det ikke nok folk som ønsker noe? Eller kanskje er det slik at folk ikke ser mulighet til å delta for å bygge opp noe mer?

Namsos sentrum og nærområder er preget av utvikling av bo-områder i områder som tidligere var reservert næring. Å etablere bokvalitet med nære leike- og grøntarealer kar vært krevende. Tiendeholmen Park framstår i dag som det mest vellykkede.

Det offentlige rommet er viktig for oss alle. Dette rommet skal være trygt, mangfoldig, tiltrekkende og spennende.

Dersom dette skal skapes må det være ulike arenaer og ulike tilbud:

Namsos kommune som reguleringsmyndighet må styrke sin kompetanse på planlegging og bygg. Politikerne må deretter være trofaste mot planene.

Namsos kommune må ivareta sitt ansvar for vedlikehold av veier og infrastruktur.

Utbyggere må være villig til å betale litt for å realisere intensjonene ide vedtatte planene. Huseiere i sentrumsgater må ta sitt ansvar som grunneier i å holde sine eiendommer ryddig og vedlikeholdt.

Næringsaktører må bidra til å utvikle tilbud og tjenester på Bråholmen som trekker til seg folk.

Befolkningen må støtte opp initiativ til å etablere møteplasser. En viktig arena som må ivaretas og videreutvikles er Ullvaren Cafe og Onkel Oskar. Begge har gode konserttilbud.

Andre tilbud og andre aktiviteter bør søkes etablert.

Den nye Festplassen kan være grunnlaget for nye mangfoldige aktiviteter for mennesker i ulik alder.

I Namsos har det mange spennende miljøer som kan være med å skape større mangfold i det offentlige rommet. Alle gode krefter bør støtte opp om dette.

Namsos SV ønsker å bidra til dette. Namsos SV vil samtidig understreke viktigheten for Nye Namsos å ivareta tidligere kommune-/bygde-sentrene etter kommunesammenslåing.