«Shit, så lang du er!»

Illustrasjonsfoto  Foto: colourbox

NAMDALSAVISA

For det er nettopp det jeg er, så den reaksjonen er jeg rimelig vant til. Men som en person som rager hele 15 centimeter over gjennomsnittskvinnen i Norge, kan jeg ikke la være å bli ganske oppgitt over det faktum at utstillingsvinduer, reklameplakater og filmer ytterst sjelden våger å vise fram en stor kvinne og en liten mann sammen.

Selvfølgelig skjønner jeg greia med å være feminin og føle seg beskyttet av det motsatte kjønn. Det er helt naturlig, vi stammer jo fra dyreriket. Men i 2018, dere – da må vi jammen klare å legge fra oss de forestillingene om at menn skal være store og sterke og beskytte de små, nette damene. For hallo, sist jeg sjekka, bodde vi i Norge og her går ikke alle kvinner iført italienske stiletthæler hver dag – bare sjekk værmeldinga hvis du ikke tror meg. Vi kommer i alle størrelser og fasonger, og replikker som «ikke ta på deg høyhæler, for da blir du større enn meg» er ikke noe en gutt skal si til en jente i et forhold. Usikkerhet avler mer usikkerhet, og jeg kan godt fortelle deg hvor mange ganger jeg har vurdert og revurdert høye hæler på fest.

Jo, da – å være høy har en rekke fordeler. Jeg kan for eksempel forsyne meg grådig av alle søtsaker, for jeg lever fortsatt i håpet om at det bare jevner seg ut i en nesten to meter lang kropp uansett... Kanskje ikke akkurat, men konserter, arrangementer og selvfølgelig alle 17. mai-tog er null problem, og en gang mener jeg å huske at jeg faktisk kunne se nesehårene til trommisen. Ja, det er nesten så vi langbeinte kan stå utenfor konsertlokalet også og høre like bra. På kjøkkenet er vi uvurderlige og kan få tak i alle de støvete dessertskålene de få gangene de skal brukes, da de som regel er plassert lengst inn i det aller øverste skapet. Jeg er også rene eksperten på å oppdrive miksmastere fra 80-tallet – som med svært høy sannsynlighet ikke fungerer lenger, men som frambringer nostalgisk latter – eller konditorfarger som har gått ut på dato. Hvis jeg går på et fjell, kan jeg alltid si at jeg har vært en halv meter høyere enn alle de andre på samme fjellet. Når vi har det travelt, trenger vi bare å bruke ett langt skritt i stedet for tre. Og komplimenter som «du kan bli modell eller basketballspiller eller svømmer» er jo hyggelige å høre.

Når du er ti, kanskje.

Men jeg er 24 år og blir rett ut skremt av hvor trangsynt kjønnsrollesyn mange fortsatt har.

Skrur jeg på en hvilken som helst film eller tv-serie, blir jeg skummelt ofte møtt av små, slanke kvinner og bredskuldra, høye menn. Jenta skal liksom bestandig være lita og nett, for da kan hun strekke seg på tå for å kysse ham når rulleteksten begynner. Ikke sant?

Skal alle jenter drømme og håpe om kjemper fra statistarkivet til «Game of Thrones»? Det er sikkert fint og flott å bli båret rundt som en annen Askepott-dukke, men jeg skal ikke være noens tilbehør. Kroppshysteri er et tema som florerer overalt, og det virker nesten som om alle konkurrerer i å finne på den sunneste holdninga til temaet. Vel, jeg har et forslag: Spørsmålet om hva som er en naturlig kropp – både alene, men også sammen med en partner – er faktisk din egen kropp. Den er helt naturlig, for den er du født i og den skal du trives i og være på lag med resten av livet. Det er ikke sånn at du kan bytte hvis du er misfornøyd.

Forviller jeg meg inn i internettjungelen, dukker det opp meninger som «høye gutter blir ofte sett på som den beste rasen» eller «tror nok mannen min driter i hvor høy jeg er så lenge det er mindre enn han». Jeg kan godt vedde det saftige studielånet mitt på at i ethvert butikkvindu med en mann og en dame, er hun slankere og mindre. Og når jenter legger fram helt konkrete ønsker om hvor høy deres framtidige partner skal være, virker det som om ambisjonene har nådd et litt urealistisk nivå. Vet ikke hvor teknisk anlagt du er, men jeg klarer i hvert fall ikke å bestille en kjæreste på eBay, for eksempel.

Til klikk.no har professor i evolusjonsbiologi ved NTNU, Eivin Røskaft, uttalt følgende:

– Våre preferanser er altså at menn skal være større enn kvinnen. Noe annet er unaturlig og derfor mer sjelden. Jeg tviler derfor sterkt på om det noen gang blir trendy for kvinner å ønske seg kortere menn, sier han.

Hei, Eivin! Jeg vet ikke om du leser dette, men jeg kan godt svare deg og si at jeg ikke akkurat tenkte på ordet «trendy» da jeg forelsket meg hodestups i en person som faktisk er noen centimeter kortere enn meg. Jeg føler meg så pepret full av forventninger i samfunnet om at jenter skal være slanke og gutter skal være muskuløse, at jeg på vegne av meg selv og alle andre stankelbein der ute, kan gi følgende beskjed: Det finnes så mange andre ting som er mye viktigere enn utseendet og kropp.

Tja, for eksempel sjarm, utstråling og kjemi! Og hvem vet, kanskje jeg – en jente på 24 år og 180 centimeter – vokser av meg disse tankene en gang i framtida?