Dyrenes verden

Nesten ny i Norge

Nå kryr det av rådyr over nesten hele Norge. For 100 år siden var det nesten ingen av dem her i landet.

Rådyrungene har fine bambiprikker, som forsvinner når de blir eldre.   Foto: NTB Scanpix

Bast: Det nye rådyrgeviret har en myk pels som kalles bast. Når geviret er utvokst om våren, tørker basten inn og feies av mot busker og kratt.  Foto: Myhr, Steinar

Gevir: Blant rådyr er det bare hannen som har gevir. Det faller av sent om høsten hvert år, og et nytt vokser ut.  Foto: Steen Agger

NAMDALSAVISA

De fleste av oss tenker nok på rådyr som veldig vanlige og typisk norske dyr. Vi ser dem i hager, ute på jorder og i skogen. Hvis vi er ute og kjører bil eller buss, og det ikke er midt i en by, er det ofte en som roper: «Se, et rådyr!» Og så roper kanskje en annen: «Og der er ett til!»

Har spredd seg

Rådyr finnes i mesteparten av Europa og et stykke inn i Asia. Men det er bare litt over 100 år siden de første rådyra slo seg til i Sørøst-Norge. De hadde gått over grensa fra Sverige, der disse dyra, som den gangen var så sjeldne, var blitt fredet (= ikke lov å jakte på).

Så vokste den vesle norske rådyrflokken, og dyra begynte etter hvert å spre seg for å finne nok mat (gress, planter og blader). For cirka 80 år siden fantes de over hele Sør-Norge. Deretter sto Nord-Norge for tur. De siste 30 årene har det vært «fastboende» rådyrflokker så langt nord som Finnmark.

Til sammen er det rundt 150.000 rådyr i Norge nå.

Sammen eller alene

Om sommeren lever noen rådyr alene, men om vinteren holder de seg nesten alltid i flokker. Det kan være opptil 90 dyr i flokken, og alle er i familie med hverandre. De pleier å bruke faste stier i området sitt, som kan bli like tydelige som stiene menneskene tråkker. Langs stiene plasserer rådyra ut lukt, som et signal til andre rådyr. Lukta kommer fra duftkjertler dyra har på frambeina og i panna. Hvis det skjer noe skummelt, lager rådyra en «skremt» lukt. Da forstår andre rådyr at de må være forsiktige, for her kan det skje noe skummelt.