Tar vare på heimgårdens historie

I tillegg til å drive Staven gård, dyrker Kristin Staven interessen for historie til fulle.

Pusser opp: Kristin Staven på Staven gård i Namdalseid har brukt mye tid på å pusse opp det gamle stabburet og masstua. 

Det er interessant å ta i bruk gamle tradisjoner når jeg pusser opp.

Kristin Staven

Gleder seg: Kristin Staven gleder seg til alt står ferdig. Her inne i kafeen. 

NAMDALSAVISA

NAMDALSEID: Tilbake i 2002 tok Kristin Staven over heimgården Staven Gård i Namdalseid. I dag har hun rundt 50 kyr og kalver og ei melkekvote på 160.000 liter per år. I tillegg er hun alenemamma for fire gutter på 9, 11, 14 og 16 år.

– Det er travle dager, sier hun og smiler mens hun går over gårdstunet et par steinkast unna Namdalseid kirke.

Gammelt klostergods

Familiegården har historie langt tilbake i tid, en historie Kristin er opptatt av å ta vare på. Derfor har hun bestemt seg for å pusse opp den gamle setra som tilhører gården, det gamle stabburet og den gamle masstua (matstue) til å bli gårdsbutikk og kafe. Planen på litt sikt er å også kunne tilby overnatting.

På stabburet vil det bli «seng og frokost» med selvbetjent kjøkkenløsning, forteller hun.


– Det er ikke en ting jeg ville endret

Vibeke hadde aldri noen hyttedrøm. Nå drømmer hun seg bort i utsikten fra sin nye hytte på heimplassen.

 

– Jeg er opptatt av historie og gamle bygg. Det handler mye om at jeg vil vise respekt for jobben de før oss har gjort. Familien min flyttet til gården i 1771, før den tid var gården klostergods. For rundt halvannet år siden begynte jeg å pusse opp. Da var jeg med i et prosjekt sammen med Midtre Namdal landbrukskontor som het «Mat i grønt reiseliv». Gjennom dette prosjektet har jeg vært litt rundt på liknende gårdsbruk som driver med turisme i forskjellig skala. Det har vært veldig lærerikt.

Gammel stil: Alt av møbler har enten stått på gården eller er kjøpt brukt. 

 

Kristin er 8. generasjon på gården, og den første kvinnelige bonden i arverekka. På høyre underarm har hun tatovert et merke, som også inneholder mye historie.

– Det er det gamle bumerket til gården. Dette merket er fra 1700-tallet. Jeg fant det da jeg lette etter logo til gården. Jeg hadde egentlig sagt til meg selv at jeg aldri skulle ta tatovering, men da denne dukket opp, kunne jeg ikke la være, sier hun.

Selv om Kristin har planer om å starte opp både gårdskafe og overnatting, er hun klar på at det er økologisk melkeproduksjon hun skal livnære seg av.

– Dette med gårdsturisme er noe jeg ønsker å gjøre ved siden av gårdsdriften. Det er vel på sett og vis en hobby, som jeg vil ta med meg inn i den daglige drifta. Folk som kommer hit kan få lov til å bli med inn i fjøset og se hvordan en gård drives i dag.

Kafe og butikk: I Masstua skal Kristin ha både kafe og gårdsbutikk. På veggen er det brukt vekselpanel fra 1700-tallet. 

 

Hardt arbeid

Oppussinga av de gamle byggene på gården har ikke gått knirkefritt for seg. Den gamle masstua var egentlig ferdig til jul i fjor.

– Dagen etter et selskap skulle jeg gå inn i masstua, og da jeg åpnet døra fikk jeg meg en stor overraskelse. Der var alt brent ned. Det hadde begynt å brenne i løpet av natta, men siden bygget er så tett, hadde brannen død ut av seg selv. Da måtte jeg bare brette opp ermene og pusse opp igjen, forteller Kristin.

Hun har fått støtte fra Innovasjon Norge, Kulturminnefondet og landbruksmidlene til å satse på prosjektet på gården, og hun er full av iver, til tross for en ekstremt travel sommer.

– Som regel bruker jeg å ta meg noen uker ferie om sommeren, men det har jeg ikke hatt tid til i år. Det har gått i ett, sier hun.


Nå skal borettslaget pusses opp for 27,5 millioner

Østbyen borettslag er midt i et stort rehabiliteringsprosjekt. Alle de 12 firemannsboligene fra 1947 får nå en utvendig oppgradering til 27,5 millioner.

 

Inne i masstua har det blitt tatt i bruk vekselpanel fra 1700-tallet. Møblene er enten fra gården eller noe hun har fått kjøpt brukt. Da det brant måtte hun bygge opp igjen noen vegger, og der har hun brukt planker laget fra egen skog.

– Jeg og pappa hadde oss noen økter i skogen der vi hogget noen trær og fikk saget opp planker på et lokalt sagbruk. Det synes jeg er artig. Tidligere var det dyr og skog folk livnærte seg av på gården, og det er interessant å ta i bruk gamle tradisjoner når jeg pusser opp, forteller hun.

Gleder seg: Kristin Staven gleder seg til alt står ferdig. Her inne i kafeen. 

 

Museum

Hele prosjektet er budsjettert til å koste 2,2 millioner kroner.

– Da er ikke egeninnsatsen regnet inn. Jeg har også brukt en del gjenbruksmateriale. Familie og venner har også hjulpet meg utrolig mye, og det setter jeg umåtelig stor pris på, sier hun.

I løpet av generasjonene har det blitt tatt vare på en stor mengde gårdsutstyr som Kristin har på låven. Etter hvert har hun planer om å ordne til et lite museum.

– Jeg har mange forskjellige redskaper som mange ikke vet ble brukt i gårdsdrifta tidligere og som jeg tror kan være interessant å stille ut. jeg gleder meg til museet er på plass, sier hun.

– Tror du det er et marked for slik gårdsturisme?

– Ja. Det tror jeg. Det er veldig inn i tiden å oppleve noe når du er på ferie, så jeg både håper og tror at dette vil appellere, sier hun mens vi går inn i det gamle stabburet.

– Her har jeg tenkt å ordne til soveplasser på loftet. Undervegs tenker jeg å høre med folk hva de tror og tenker, og hva de mener bør være på plass. En liten form for markedsundersøkelse om du vil.

På setra, som ligger et par timers gåtur unna, har Kristin planer om å tilby en enkel form for overnatting.

– Det har vært mye arbeid, men jeg gleder meg virkelig til å ønske folk velkommen. Jeg ønsker å vise folk hva som skjer på gården og samtidig bevare historien her, sier Staven.


Familie valgte husfarge litt utenom det vanlige

«Noen synes det er fint, andre synes det er rart»

På butikken ble de store i øynene da Saulius og Erika fortalte hva de skulle bruke all grønnmalinga til. Nå er familien storfornøyd med det noe utradisjonelle fargevalget.