Ukeslutt

Utsettelsens kunst

  Foto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

Når jeg skriver dette, så sitter jeg og gruer meg. Om et par dager, når dere sitter, står, eller eventuelt ligger og leser dette så er jeg midt oppe i det. Høstens mest idiotiske påfunn.

Som alle andre idiotiske påfunn jeg har vært med på så var også dette en knakende god ide i utgangspunktet. For er det noe livet har vist, er det at gode ideer ofte har en viss evne til å utvikle seg til idiotiske påfunn.

Blant annet var det en knakende god ide å få to storebrødre til å hjelpe til den gangen jeg en gang for altfor lenge siden skulle lære meg å sykle. De utviklet fort en utrolig effektiv teknikk. De hentet den skrikende ungen og sykkelen opp av grøfta. Til store protester fra den samme ungen ble han montert opp på sykkelen, og det ble skjøvet i skikkelig med fart. Så var det alle mann for seg selv. Det endte selvfølgelig i grøfta nok en gang, og det ble enda en omdreining på volumknappen som regulerte skriking. Som sagt en god ide, men et tåpelig påfunn.

Stort bedre var det ikke da undertegnede i fjern fortid hørte på gode venner som mente at løping var moro. Spesielt skulle visst Oslo maraton være en opplevelse. Et veldig forbigående tilfelle av selverkjennelse gjorde at jeg tidlig skjønte at selv om hel maraton ganske sikkert ville bety dobbelt så mye bra opplevelse, var det halvmaraton som var greia for meg. Jeg skjønte hvor idiotisk dette veldig gode påfunnet var da jeg nærmet meg halvgjort løp og fikk høre at vinneren passerte målstreken.

Men det virkelig håpløse påfunnet kom da jeg begynte å nærme meg mål. Da hadde nok belastninga påført organismen en midlertidig skade og jeg husket i farten ikke hvor langt en halvmaraton er. Da jeg mente at det var en kilometer til mål, fikk jeg en fantasi om at jeg hadde mye krefter igjen, og justerte tempoet opp noen hakk. I løpet av den neste kilometeren passerte jeg minst 700 pinne stive løpere. Så kom skiltet som viste at – NÅ- var det en kilometer igjen. Derfra og inn var det cirka 800 løpere som passerte en sagkrakk i urent trav i retning Bislett stadion. En sagkrakk som knapt registrerte at mållinja ble passert etter å ha humpet seg den siste kilometeren.

Den gode ideen som jeg nå skal utsette meg for er en fjelltur. Da invitasjonen kom fra Terråk jeger- og fiskeforening var det en knakende god ide. En inspirasjon til å legge inn litt ekstra trening utover sommeren. Akkurat nå innser jeg at det blir ikke slik. Det ble aldri lagt inn noen formtopp til denne helga. Et idiotisk påfunn.