Dina har fått heimlengselen på avstand – blir en bedre skytter i Meråker

Hun hadde gledet seg lenge til å starte på ny skole, men Dina Bratland var ikke forberedt på heimlengselen.

FULLTREFF: Som idrettsutøver mener Dina Bratland at Meråker er et fulltreff. Der har skytterne de aller beste fasiliteter innendørs. Hun har satt seg klare mål som skytter, for drømmen er å bli skytterdronning. FOTO: BJØRN TORE NESS  Foto: Bjørn Tore Ness

Det var noen tårer den første uka.

Dina Bratland
NAMDALSAVISA

MERÅKER: – Det var noen tårer den første uka. Det har heldigvis gått over. Men jo, det har vært litt heimlengsel, sier skytterjenta fra Marøya i Nærøy.

For det er ikke bare bare å flytte på en ny skole 40 mil fra heimstedet ditt når du ennå bare er 15 år.

Det fikk Dina erfare den første uka i Meråker.


Oppleggeren har funnet sitt perfekte opplegg

Sanna Blomdahl (15) så ingen grunn til å «gå over bekken etter vann». Hun fant sitt perfekte opphold på nærmeste skolested.

 

Idrett på timeplanen: JESPER ANDREASSEN

Grandiosaen må vike for solid kost

Han er trygg på at skolegangen og fotballspillet skal fungere. Den største utfordringa ligger i hverdagslige gjøremål. – Jeg er mest spent på klesvask og matlaging, sier Jesper Andreassen (16).


– Det gikk ikke helt opp for meg før rett før jeg skulle flytte. Da ble det liksom; «oh shit, nå skal jeg ikke bo heime». Det kom litt kastet på meg, forteller hun – tre uker senere.

Mamma var med henne de første to dagene i Meråker. Den største overgangen var da foreldrene satte kursen heimover mot Ytre Namdal søndag kveld, og Dina skulle starte ordentlig på hybellivet.

– Det var ikke bare lett. Jeg tror årsaken til at jeg fikk heimlengsel var at jeg savnet at mamma og pappa var der. At de spurte; har du gjort leksene? Har du spist mat? Sånne hverdagslige ting. Det var rart. Det som jeg tidligere kunne oppfatte som mas, var plutselig det jeg savnet.

VALGTE MERÅKER: Dina Bratland valgte Meråker som sitt skolested. Der går hun toppidrett skyting.  Foto: Bjørn Tore Ness

Dina Bratland

Født: 18. september 2002.

Fra Marøya i Nærøy kommune.

Skole: Meråker videregående skole, toppidrett skyting.

 

Stille i huset

Dina Bratland er tredje idrettselev ut i vår serie «Idrett på timeplanen». En serie der vi skal følge fire idrettselever gjennom tre skoleår.

Dina er fra Marøya rett utenfor Rørvik, og har skyting som sin store hobby.

På heimebane fikk Dina tommelen opp når hun lanserte forslaget om å gå toppidrett skyting i Meråker, framfor «vanlig» videregående i Rørvik.

– Det er ei stund siden jeg begynte å tenke på å gå i Meråker. Jeg tror pappa ble glad, for han har selv vært en aktiv skytter, smiler hun.

– Hva sa mamma?

– Hun støttet meg hun også, men det er jo henne det er mest synd på. For hun blir mye alene i vinter, sier ungjenta.

For broren Ottar (20) er lærling i fiskefaget der faren jobber. Og han skal være med faren på jobb.

– Så det blir nok litt stille for henne, sier Dina omtenksomt.

Skryt fra mange

Det var ikke tilfeldig at hun valgte seg skolen i Meråker.

– Jeg hadde hørt mye bra om skolen. Fra Kari Sofie (Fiskum) og Joakim (Bangstad), og Henriette (Smalås) skrøt også mye. Hun gikk her nylig, og det var fint å høre at hun sa så mye bra.

– Hvilken erfaring har du selv så langt?

– Det er en god skole. Det er et fint og trygt miljø, og alle tar vare på hverandre.

– Hva var du mest spent på før du flyttet?

– Det var om jeg ble kjent med de andre i klassen. Men det har ikke vært noe problem. Jeg er blitt kjent med mange. Vi er en stille og litt rolig klasse, men jeg merker at vi har blitt mer trygge på hverandre nå.

Hun deler hybel med ei trondheimsjente som heter Malin og som går fotball i Meråker. De kjente ikke hverandre fra før.

– Jeg var naturlig spent på hvordan det ville gå. Men det gikk bra med en gang. Vi har «klikka» veldig bra. Vi driver ulike idretter, men er likevel ganske like. Vi er rolige, sier Dina, tydelig fornøyd.

– Hvordan er hybellivet, det medfører jo ting ...

– Som man ikke har gjort til vanlig, mener du?

– Ja ...

– Man må jo lage maten selv. Du kommer ikke heim til maten mamma har laget. Vi må selvsagt vaske og rydde også. Men det går faktisk bra.

En bedre skytter

Hun merker overgang i skoleopplegget fra ungdomsskolen. Det er mer lekser, men samtidig mer frihet. Og selvsagt er det mer trening.

– Vi har skytetrening hver tirsdag og torsdag i skoletida, og så har vi gym på mandager og onsdager. Vi er 17 skyttere på skolen, og vi har tilgang til skytterhallen på ettermiddagene. Jeg bor to minutter unna skolen, så det er veldig greit. Det er lett å få trene godt.

Hun synes det er flott å være i et dedikert treningsmiljø.

– Det er spennende å få trene på dagtid. Det er jo helt annerledes enn tidligere, og jeg føler jeg har blitt tryggere allerede.

For det er på grunn av ønsket om å bli en bedre skytter at hun valgte seg Meråker.

– Ja, det var jo derfor jeg flyttet. Jeg vil bli bedre og nå målene. Det er mye mer mental trening her enn det jeg har hatt tidligere, og jeg merker at jeg er mer avslappet. Så jeg har allerede følt en god framgang.

– Og når vi på tampen av denne serien, i 2021, spør deg hvordan det går med idretten og målene dine?

– Da skal jeg svare at jeg fortsatt har målet mitt.

– Å bli skytterdronning?

– Jeg sa jo da jeg begynte her at jeg skulle bli det, så det håper jeg fortsatt er ambisjonene, sier hun og ler.

– Hvor går vegen videre etter videregående?

– Da blir det forsvaret. Jeg tror det blir slik.

Viktig med flyplass

Det er lenge til 2021. Før den tid skal hun utvikle seg som skytter og kommer garantert til å bli godt kjent med flyruta mellom Rørvik og Værnes. For når du bor 40 mil fra skolestedet, er det ganske så greit at det er en flyplass i nærheten.

– Ja, jeg er heldig med at vi har en flyplass i Rørvik. Det gjør at jeg kommer meg fort heim og tilbake.

– Savner du heimplassen?

– Jeg savner selvsagt familien min, og så savner jeg vennene mine, det kjenner jeg på. Men det går bra. Vi snakker sammen på snapchat.

– Og heimlengselen?

– Jeg kjenner det blir mindre av den. Jeg snakker med de heime hver dag. Det synes jeg er greit. Det tror jeg de også synes, smiler hun.