Ærlighet = åpenhet

NA-spaltist

Illustrasjonsfoto  Foto: colourbox.com

NAMDALSAVISA

Det skrives masse om det, og vi sender hundrevis av tause hjerter rundt omkring på internett, men vi må tørre å snakke om det i virkeligheten også. Tørre å innrømme at vi kanskje synes det er utfordrende å gå på et møte, delta i en bursdag, ja, rett og slett være med mennesker.

I høst har jeg begynt på et stort universitet. Her er det hundrevis, ja, sikkert tusenvis av mennesker som går inn og ut dørene hver dag. Personer med ulike drømmer og håp om framtida si. En av dem er meg, og på en skole i en av de største byene i Norge er det fort gjort å kjenne på en litt rar form for anonymitetsfølelse. Jeg er neppe den eneste.

Studentenes Helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) er Norges største undersøkelse av studenters helse og trivsel. Undersøkelsen forteller oss at hver fjerde student sliter psykisk. Det er skummelt mange hvis vi tenker på at bare i Oslo, Bergen og Trondheim befinner det seg faktisk om lag 125.000 studenter!

Noe av det viktigste og kanskje mest banale jeg har lært når det kommer til psykisk helse, er å ha noen å være sammen med og dele ting med. Det høres så enkelt og hverdagslig ut, men når du er ung og virrer rundt som en hodeløs høne – fordi du kanskje ikke vet hva du skal bli eller hvem du bør være venner med – er det desto viktigere å kunne vite at det finnes noen du kan ringe til eller møte hvis du begynner å gråte midt i en skoletime eller på jobb.

For alle har vi det kjipt innimellom. Likevel opplever jeg at det fortsatt sendes rare, usikre blikk over bordet hvis noen leende, beskjedent innrømmer at de synes det var ganske krevende å holde den presentasjonen i klassen eller delta i den familiemiddagen. Hva er greia med det? I tillegg virker det som at terskelen for at gutter og menn skal åpne seg opp om følelser, er enda høyere.

Å snakke om vanskelige følelser kan ofte kjennes litt svulstig og unaturlig. Men hvis vi bare skyver støvet under teppet i stua, fortsetter det å ligge der med mindre vi velger å gjøre noe konkret med det. Slik er det med følelsene våre også. Så hvis du går rundt med en klump i halsen en hel dag, er det ganske liten sannsynlighet for at den klumpen bare smuldrer vekk og forsvinner av seg selv. Da kan familiemiddager, bursdager eller skoletimer føles enda verre hvis klumpen blir værende.

Selvfølgelig kan det være ubehagelig å skulle åpne seg opp om at du sliter. Hvilke ord skal du bruke? Hva tenker de andre om deg nå? Kan du ikke ta deg sammen? Psykisk helse er et følelsesladet tema, og det er lett å såre folk ved å uttale seg om det på ulike måter.

Men hallo, det er nettopp derfor vi må snakke om det! 


La oss ta et eksempel. Har du forstuet en ankel på en joggetur, er det kanskje lurt å holde seg litt i ro. Men hva hvis denne treningsturen din er så viktig for deg, til og med viktigere enn din egen helse, og du fortsetter å ta et par joggeturer hver uke? Du kjenner at ankelen ikke blir noe bedre, tvert imot. Den blir verre og verre, men du tenker kanskje at det går over av seg selv. Det er tross alt «bare» en ankel.

Hvis vi ikke kan være ærlige om vanskelige ting, er det noe som skurrer. Livene våre er uforutsigbare, triste og pinlige noen ganger. Hvis vi har det vanskelig og skal sitte ved middagsbordet eller i klasserommet og bare smile og nikke, blir det ganske overfladisk?

Det kan ikke være uten grunn at det avholdes kurs som «Prestasjonsangst» eller «Søvnproblemer» ved studentsamskipnadene i byene. Studenter er aktive, sosiale og sitter oppe natten lang for å få stjernekarakterer selv om det går på helsa løs. Men neste gang noen spør deg hvordan det går, er det faktisk lov å si «nei, det går ikke så veldig bra for tiden.» Det kan faktisk hende at du blir møtt med forståelse, spørsmål, noen som bryr seg.

For det er det vi skal gjøre. Vi skal bry oss om hverandre! Og hvis én person innrømmer at det er krevende å skulle gå inn i et møterom eller klasserom, kan det hende at en annen også gjør det.

Tør å snakk om det! Du kan starte med dine nærmeste og ta helga til rådighet. Lykke til!