Idrettsledere og trenere skal diskutere ungdomsidrett under Trønderidrettens møteplass. Ungdommen selv er klar på hva som teller mest.

– Et godt idrettsmiljø er det viktigste

Vegard og Aleksander sluttet med idrett - mens Ingrid Eline fortsetter. Alle tre er skjønt enige om hva som er viktigst for ungdom som er med i idrett.

DEN BESTE SPORTEN: Aleksander Bolkan og Vegard Sandnes legger ikke skjul på at fotball er den beste sporten. De la imidlertid den aktive karrieren på hylla, da de ikke ønsket å bruke så mye tid på fotballen som det ble lagt opp til.  

Det var et fokus på at man skulle prestere 100% både på kamp og trening

Vegard Sandnes

Trives: Ingrid Eline har bare lovord å komme med om skyttermiljøet og sier at det er en viktig grunn til at hun er med idag. 

Trønder- idrettens møteplass
  • Trønderidrettens møteplass fungerer som et årlig treffsted for særidrettene.
  • Seks særidretter er representert på årets «møteplass».
  • Under «møteplassen» er det et åpent fellesforum på tvers av alle idretter, der temaet er «viktighet av allsidighet i ungdomsidrett», med blant andre Erik Hoftun og Guri Hetland.
  • Som en del av møteplassen arrangeres Tverridrettslig ungdomssamling på Campus Steinkjer.
NAMDALSAVISA

NAMSOS: Når Trønderidrettenes møteplass arrangeres på Steinkjer fra fredag til søndag, vil ungdomsidrett stå helt sentralt.

Friidrettskretsen har for eksempel Karsten Warholms ungdomstrener som trekkplasser, der han skal fortelle hva Warholm trente i ung alder. Også «fellesforumet» har ungdomsidrett som tema i år, med vekt på allsidighet.

Sluttet

Aleksander Bolkan (18) og Vegard Sandnes (18) går i dag på idrettslinja på Olav Duun videregående skole, der de nå er i gang med sitt siste år.

Begge spilte fotball fra de var fem-seks år gamle, men 10 år senere var det stopp.

De tilhører begge 2000-kullet, et kull som i tidlig tenåringsalder hadde mange spillere i namsosområdet.

– Fotball er en veldig sosial sport, det er her man møter mange av kompisene og samtidig mange nye folk, sier Bolkan.

Guttene forklarer at de begge var med hovedsakelig for moro skyld.

– Da vi begynte på junior så var trenerne tydelige på at det skulle bli to lag, et som satset og et for dem som var med for gøy. Slik hadde det også vært på G16, men slik ble det ikke, da det ble for for få spillere. Mange ble nok overrasket over seriøsiteten. Det var et fokus på at man skulle prestere 100 prosent både på trening og i kamp, forteller de.

De mener siste del av G16-sesongen var et klart vegskille.

– Jeg merket at flere begynte å falle av på slutten av G16-sesongen. Det virket som det var mer tilrettelagt for dem som ville satse, enn for dem som var med mest for gøy, kommenterer Sandnes, mens Bolkan legger til at de var cirka 20 stk fra kullet på G16, men da de gikk over til juniorklassen var det bare fem-seks igjen.

– Da kameratene sluttet, så ble det ikke det samme lenger. Det ble et slags tomrom, sier Bolkan.

Det sosiale var viktigst

Ungdommene ser ikke bort ifra at de hadde vært i idretten lenger hvis det hadde blitt tatt mer hensyn til at de var med for å ha det gøy og ikke for å prestere.

– Selvfølgelig skal de som vil satse få det, men alle har ikke et mål om å nå A-laget eller bli landslagsspillere, fastslår de – samtidig som de legger til at de tror mange av kameratene sluttet av samme grunn.

– Med større fokus på at mange er med mest for moro, så tror vi flere kunne fortsatt.

Ikke prestasjonspress

Ingrid Elene Aas (16) er med på skyting, en idrett hun ble kjent med for seks år siden.

– Faren min holdt på med det, så det var han som introduserte meg for skyting, og jeg har vært aktiv siden, forteller Aas.

Hun er ned i Nordre Skage skytterlag, og skryter av miljøet i skytterlaget.

– Her i skytterlaget er det ikke noe prestasjonspress. Jeg har en trener som er fornøyd uansett, ingen tvil om at det motiverer. Her har man alltid nye utfordringer, sier Ingrid Eline.

En skade i foten som gjør at hun har et mindre fotblad enn vanlig, gjør at hun ikke kan drive med andre idretter som fotball og håndball.

– Skyting er perfekt for meg, samtidig som det er veldig sosialt. Det er jo en idrett for alle aldre, plutselig kan man ligge på standplass ved siden av en 80-åring, sier Aas med et smil.

Både hun og «fotballgutta» Bolkan og Sandes underskriver viktigheten av et godt miljø.

– Godt miljø er helt vesentlig, sier de.