Ukeslutt

Da jeg besøkte Moddi på Finnsnes båtterminal

Ukeslutt
NAMDALSAVISA

Denne uka kom nyheten om at Pål Moddi Knutsen kommer for å spille på Rørvikdagan 2019.

Den nå folkekjære visesangeren fra Senja slo gjennom på Bylarm i 2008 – og her kommer vi til kjernen av saken.

På nyåret 2008 hadde undertegnede praksis i NRK Troms og Finnmark. Navnene på de utvalgte som skulle spille på bransjefestivalen i Oslo var kommet, og jeg tok på meg jobben med å presentere et lokalt «talent» i en radioreportasje.

Jeg valgte Moddi – en liten, merkelig skrue som lagde nette viser med underfundige tekster. Jeg ringte ham og fikk avtale. Så gikk turen til Finnsnes båtterminal i Troms. Først trodde jeg at dette var kun en møteplass, men det viste seg at han faktisk bodde der. Inne i terminalen altså – i et lite kott ikke større enn fem-seks kvadratmeter.

På gulvet lå en madrass med en sovepose. I et hjørne sto en vannkoker og rundt omkring diverse instrumenter. En kassegitar her og et trekkspill der.

Noen klær lå strødd rundt. Allerede den gang gikk det mye i ullgensere.

Her bodde altså Moddi – som var en av dem som kanskje skulle slå igjennom et par uker senere. Eller kanskje ikke – mange artister drukner som kjent i mengden og er glemt så snart scenerøyken har lagt seg.

Men denne karen, med lusekofte og rotete hår, hadde jeg altså satset på – og ikke et hipt rockeband fra Tromsø.

Jeg fikk tildelt en krakk – det eneste sittemøblet i rommet, mens Moddi satte seg på gulvet. Opptaksutstyret ble tatt opp og intervjuet begynte.

Han serverte te med vann fra vannkokeren. Den var også viktig i middagslaginga, kunne han fortelle. Annet kokeutstyr hadde han ikke. Vann hentet han fra toalettet på terminalen. Skulle han dusje, besøkte han noen venner i nabolaget. Null stress for Moddi. Det han var interessert i var å lage musikk. Så fikk livet bygge opp den stien som var ment for ham.

Det ble et fint intervju om en ung, original herremann – som levde fra dag til dag og hadde en drøm om å gjøre en forskjell med musikken sin.

Noen dager etter at intervjuet var kringkastet, sto Moddi på scenen på Bylarm. Han ble hyllet av anmeldere og en samlet, norsk musikkbransje. Dette var den nye vinen. Mannen vi skulle sende ut i den store verden med det norske flagget på sitt bryst. Eller på ullgenseren.

Så, når Moddi går på scenen for å åpne neste års musikkfest i Rørvik, er jeg såpass lite ydmyk at jeg tar på meg litt av æren for å ha løftet ham fram fra bøttekottet på Finnsnes båtterminal. Av og til er det herlig å få rett.

Blomster kan leveres i resepsjonen.