Skal bare, må bare

NA-spaltist

  Foto: Colourbox

NAMDALSAVISA

Vent litt, jeg skal bare lage meg en kopp kaffe før jeg begynner på denne teksten. Det er ikke alltid så enkelt å konsentrere seg om denne pc-skjermen som står foran meg. På kontoret er det så mange distraherende elementer, som viskelæret jeg aldri bruker, binderser som jeg ikke forstår hvorfor vi har, en typisk kontor-plante som står i vinduskarmen, slike ting.

Vent litt, jeg skal bare vente til skummet har lagt seg på kaffekoppen før jeg tar et bilde. Nei, vent, jeg kan ikke ta det her. Passer det bedre å ta bilde her? Vent litt, jeg må lade telefonen. Nei, jeg gjør det etterpå. Der, et bilde.

Men vent litt, jeg kan ikke sende det til ham? Hvis jeg sender det til den personen, bør vel strengt tatt de andre også få det. Herregud, det er bare en kaffekopp. Alle kan få bildet. Nei, vent, bør jeg skrive noe på det? Er ikke et bilde av en kaffekopp litt kjedelig? Jeg kan jo putte på et visdomsord. Eller kanskje «ha en fin dag»?

Det funker. Akk, tilbake til kontoret.

Vent litt, må jeg ikke litt på do? Kan ta det i samme slengen. Søren, det er kø, har noen lagt ut noe spennende på Snapchat i mellomtida? Vent litt, jeg skal bare sjekke om noen har svart meg først. Dokøen er uheldigvis kort, men vent, jeg kan ta med telefonen på do. Der inne er det jo ingen som kan se det, alle gjør det sikkert uansett. Jeg putter telefonen i lomma og går inn. Vent litt, vibrerte den nå? Jeg tar opp telefonen igjen. Varselet, i den lyser mot meg. Vent litt, hva er det som har skjedd nå da?

Noen utenfor doen banker med en bestemt neve på døra. – Hallo, er du snart ferdig, eller?

– Vent litt, bare, svarer jeg.

Der. Et svar på Snapchat. Noen er på tur. Jeg sender en snap tilbake og spør. Vent litt, kanskje noen andre også har svart? En halv evighet senere er jeg tilbake ved skrivepulten igjen, hvor kaffen er blitt kald. Vent litt, hvor har jeg lagt laderen nå igjen? Der, plugger den i, kjenner pulsen roe seg. Burde jeg sjekke busstidene? Jeg sjekket dem i dag tidlig, men det er lett å glemme.

– Vent litt, det tar bare noen sekunder, sier jeg til en kollega som har kommet innom kontoret mitt igjen, og blar av vane nedover e-postene mine. Hun forsvinner inn i skjermen mens hun venter. – Ja, hva var det du lurte på, spør jeg når jeg har fått sjekket innboksen på telefonen. – Nei, det var ikke så viktig. Kan ta det på mail, hvis du er opptatt, avslutter hun og forsvinner.

Vent litt, er det ikke lunsj snart? – Vent, da, hører jeg meg selv si når jeg står foran kantinemannen med brettet mitt, mens jeg finner fram lommeboka for å betale uten å møte blikket hennes. – Vent! roper hun når jeg er i ferd med å snu meg. Hun nikker mot bankkortet mitt som står igjen i kortterminalen.

Vent litt, jeg kan ikke jobbe på full mage, tenker jeg etterpå. Telefonen er fulladet, så jeg plugger i øretelefonene og tar meg en luftetur. Vent, jeg skal bare skifte sang, oi, hva er det den sjåføren der holder på med? tenker jeg om vedkommende som henger ut av bilruta som en rottweiler og roper illsint til meg. – Vent litt, da, mimer jeg, skrur av musikken og ser opp. Mannen kommer med en tordentale om de «der jævla skjermene» før han kjører videre og jeg fortsetter å skrolle nedover telefonen.

Pling. En melding! Vent litt, jeg skal bare svare på den. Enda en melding! Nei, det der var en e-post. Jeg bestemmer meg for å gå tilbake til kontoret igjen, plugger telefonen i laderen og går inn på Instagram. Blar nedover. Går inn på Facebook. Vent litt, TRE VARSLER? Har det skjedd så mye siden sist? Hva var det, noen minutter siden? Her gjelder det å være pålogget for å få med seg ting. Noen har hengt opp klesvasken, andre har kjøpt platting, noen har skiftet dekk på bilen, der har noen bakt en sjokoladekake, ja, oi, har hun klippet seg? Burde jeg skrive «fin på håret»? Kanskje et hjerte, bare?

Må jeg på do nå igjen? Nei, jeg kan vente litt til. Klokka går sakte i dag. Oi, den testen var spennende. «Finn ut hvilken kjendis du er!» Interessant. Det vil sikkert vennene mine også synes. Vent, kanskje jeg skal skrive litt? Hva med å tagge dem jeg synes også bør ta den testen?

Dette er tross alt mye morsommere. Nei vent, det kan jo ta litt tid, og det var en annen ting jeg egentlig skulle sjekke. Pling. Svarte jeg på den tekstmeldinga i stad? Er det egentlig vår tur til å bake kake til fotballkampen på tirsdag? Eller er det neste uke igjen? Vent litt, hva var busstidene nå igjen? Eller, jeg kan sjekke det når jeg stiger på, alle er jo opptatt med å sjekke sine egne busstider på sine egne telefoner uansett.

Vent litt, det tar bare noen sekunder. Vent litt, jeg skal bare sjekke om det bildet jeg la ut på Instagram i går har fått flere likes når jeg først er i gang. Vent litt, jeg skal bare sjekke hva jeg skulle sjekke i stad. Snart skal jeg begynne å jobbe, jeg lover, altså.

Hva var det jeg skulle skrive om nå igjen?