Forebyggende fellesdusjing

NA-spaltisten

  Foto: Bjørn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Det er ingen hemmelighet at unge, i prosessen med å finne egen identitet og kroppsbilde, sammenligner seg med andre kropper. I dag måler man seg i stor grad med kropper man ser via sosiale media, populærkultur og ikke minst via porno. Disse kroppene følger en snever standard. Her er det lite hår, valker og strekkmerker, dessuten er disse kroppene alltid funksjonsfriske. Siden norske somre er korte, og befolkningen er relativt sjenerte i det virkelige liv, så er det først og fremst kropper i populærkulturen som er synlige for oss i dag. Dessverre fører denne ensformige fremstillingen av kropper til at barn og unge mister tilgangen til alle de fantastiske normale variasjonene som finnes. Noe som blant annet bidrar når vi ser at et økende antall barn og unge opplever at kroppen deres er «feil» eller ikke bra nok.

For noen blir kroppen et prosjekt som skal bygges med «riktig» kosthold og trening, eller i mer ekstreme tilfeller med kirurgi. Det er jo galskap at intimkirurger operer vekk helt friske og fine kjønnslepper, for å forskjønne vulvaen til unge kvinner. For å forebygge slike negative følelser for egen kropp, er det viktig å sammenligne seg med helt vanlige, uretusjerte kropper, uten filter. Slike kropper finner du ikke på Instagram, men i garderoben.

Svømmehallen er en skattkiste hvor man kan finne alle slags kropper, og se hvordan kroppen endrer seg i takt med alder og levd liv. Her er pupper i forskjellige størrelser og fasonger. Peniser som er store eller skrukkete og som henger skeivt. Kroppshår i utvalg, tykkelse, krøll og beliggenhet. Indre kjønnslepper som er (og ofte skal være) lengre enn de ytre, i skjønn forening med strekkmerker på alle typer kropper. Dette er verdifull motvekt til den plettfrie, glattbarberte og fitness-infiserte virkeligheten på sosiale media og i pornoverden.


Tenk på:
  • Barn og unge som nekter å dusje sammen med andre bør vekke undring og ikke nødvendigvis tilrettelegging. Vegring kan og bør starte en dialog og kartlegging. Det gir oss en mulighet til å høre hvordan de har det med seg selv og sin kropp. Hva det handler om?
  • Grunner det i utrygghet eller mobbing? Vil man ikke vise kroppen sin fordi de er sjenerte eller ikke føler seg «normal» nok?
  • Handler det om arr på kroppen de ikke vil vise til andre, kanskje fordi det viser alle hvor vondt de har det inni seg.
  • Eller fordi de har blitt påført synlige eller usynlige merker og sår, som må skjules for andre?
  • Noen ønsker ikke å dusje fordi de er redd for å bli avbildet. Dette er ikke uskyldige rampestreker. Å ta bilde av noen uten samtykke med eller uten klær er et lovbrudd, og bør sanksjoneres i forhold til dette. Alle må legge til rette for at alle skal kunne dusje trygt og uten risiko for at bilder blir tatt og spredt.

For at barn og unge skal få denne realitetsorienteringen, på jevnlig basis, bør det legges til rette for fellesdusjing. Gymtimer på slutten av dagen, slik at barna dusjer hjemme, bør i høyeste grad unngås. Selv om det tar tid, er dette en viktig investering i barn og unges kroppsbilde og selvfølelse.

Det beste med alle disse garderobekroppene er at de er der for å dusje, ikke for å selge deg noe eller for å spille på sex. Kropp er kropp, en naken kropp er fortsatt kropp. Du er naken fordi du skal vaske seg, ikke for å være sexy. Den nakne useksuelle hverdagskroppen er viktig, men dessverre nærmest usynlig i populærkulturen.

Så ikke bli fornærmet om et barn peker og kommenterer hengepupper eller hårete rumpe. Si at: – Ja, sånn er kroppen min.

Klapp deg selv på skuldra for jobben du gjøre med å synliggjøre mangfoldet av kropper og at du med dette bidrar til at andre kan få et bedre forhold til kroppen sin.