NA-spaltist

God helse – hva er det?

STØRSTE HINDER: Filosofen Platon uttalte visstnok at det å være opptatt av helsa er det største hinder for et godt liv... 

NAMDALSAVISA

«Så lenge en har helsa i behold – ja, da skal en ikke klage på noe».

Dette sa en vis mann en gang. Men hva betyr det egentlig?

Vi lever i en verden hvor vi får helsebegrepet innpakket og servert på uendelig mange måter. Folkehelse. Helsevaner. Arbeidshelse. Helsepolitikk. Individuell helse og samfunnshelse. Det går neppe en dag uten at vi eksponeres for begrepet i en eller annen form. I avisa. På tv. På reklameplakater. Og sist men ikke minst i sosiale medier. Helse, som for øvrig er oldnorsk og betyr hel, ubeskåren eller uskadd, har vel kanskje aldri vært så i vinden som nå. Men. Hva i huleste menes egentlig med «god helse»?

Hvis du tar deg ett minutt og reflekterer over hva nettopp DU legger i «god helse», hvilke tanker sitter du igjen med da? Fravær av sykdom, kanskje? Sterk psyke? Å ha det bra? Spise sunn mat? Føle seg elsket? Kultur? Trening og fysisk aktivitet? Definisjonene er mange, og de lærde strides. De individuelle oppfatningene er nok like mangfoldige som begrepet er vidt. I disse HUNT- tider, er det kanskje flere som har reflektert litt ekstra over helsa si og hva den betyr. Og det er jo bra? Vel. Ikke ifølge filosofen Platon, som visstnok skal ha uttalt at det å være opptatt av helsa er det største hinder for et godt liv...

Ifølge Statistisk sentralbyrå kan en i Norge se en positiv utvikling både når det kommer til redusert dødelighet og økt levealder. Dette, og vissheten om vår høye materielle standard og velstand, skulle jo kunne bety at nordmenn generelt har svært god helse? Eller? De ovennevnte gode nyhetene til tross, ser vi i dagens samfunn en økning av belastningslidelser, psykososiale utfordringer, stress- og livsstilsrelaterte sykdommer og sykdommer grunnet høyere levealder. Til tross for dette oppgir nordmenn jevnt over at vi er fornøyde med helsa vår.

Verdens helseorganisasjon (WHO) sin definisjon på helse, er kanskje den mest kjente: «Helse er en tilstand av fullkommen fysisk, psykisk og sosialt velvære og ikke bare fravær av sykdom eller svekkelse». Her kommer det fysiske, psykiske og sosiale aspektet inn. For som en kan tenke seg, har vi ikke en frittstående fysisk helse, en psykisk og sosial. De tre aspektene er i kontinuerlig samhandling, og må sees i en helhet. Dersom en opplever utfordringer tilknyttet sin psykiske helse, vil dette raskt innvirke både på den fysiske og sosiale fronten. Det virker jo logisk? Kanskje burde også andre aspekter blitt nevnt. Et tankekors med WHO sin definisjon er derimot bruken av begrepet «fullkommen». For som om det ikke er nok med å forstå begrepet helse, hva menes da med fullkommen helse? Det høres rett og slett uoppnåelig ut.

Sosiologen Aron Antonovsky sin definisjon av helse, synes jeg personlig er av de bedre. Han mente at nøkkelen til god helse baserer seg på hvorvidt vi opplever hverdagen som begripelig, håndterlig og meningsfull. Han mente at menneskets iboende evner og ressurser til å møte og takle livets utfordringer kan si noe om graden av god helse. For å si dette noe enklere, kan det like gjerne sammenliknes med uttrykket «det handler ikke om hvordan en har det, men hvordan en tar det!» Dersom en tenker at god helse handler om fravær av sykdom, kan en ut ifra denne definisjonen altså tenke om igjen. En person med en svært alvorlig kreftsykdom kan likevel føle at han har god helse? Og selvfølgelig vil ikke to personer med samme sykdom, skade eller utfordring oppleve sin situasjon likt. Der den ene tilpasser seg sykdommen med stor motivasjon, positivitet og optimisme, kan den andre isolere seg, se begrensninger og oppleve å ha dårlig helse. Individuell oppfatning av helse er dermed også et sentralt stikkord. Trolig farget av både arv, miljø, alder og personlighet.

En annen «helsefar» verdt å nevne er selvfølgelig kjære Per Fugelli. I hans studie fra 2001 kom det fram at nordmenn beskriver helse ved hovedtemaene trivsel, funksjon, natur, humør, mestring og overskudd/energi. På bakgrunn av dette forstår vi at helse handler om så utrolig mye mer enn sykdom og/eller fravær av denne. Her er vi (heldigvis) havnet på et atskillig mer overkommelig plan enn WHO sin definisjon.

Jeg synes likevel ikke vi skal kimse av uttalelsen til Platon. Selv om den greske filosofen neppe var kjent med begrep som for eksempel ortoreksi og helseangst, var han kanskje likevel inne på noe. Kan det bli for mye helsesnakk også? Er vi blitt så opptatte av å nå et slags ideal, at vi sliter oss ut i forsøket?

Det finnes ikke et enkelt svar som besvarer det innledningsvis stilte spørsmålet. Slik jeg ser det, handler god helse om store individuelle forskjeller, oppfatninger og meninger. Hvem det er som har ansvaret for helsa vår derimot? Jo, det er ingen ringere enn oss selv og de enkelte valgene vi tar i hverdagen.