FOR EGEN REGNING

Har idrettslederne gitt opp?

Er dette et bilde på likegyldighet hos idrettslederne i fylket til hvordan idretten skal organiseres i framtida? Eller er det et bilde på uvitenhet?

TYNT I REKKENE: Idrettslagene som var representert på dialogmøtet der forslaget til ny organisering av idretten ble presentert, kunne telles på ei hånd. Stort sett var forsamlinga ansatte eller tillitsvalgte på krets- og særkretsnivå. På første rad sitter kretsleder Tore Rømo (til venstre) og organisasjonssjef i idrettskretsen, Kjell Bjarne Helland.  Foto: Svein-Tore Hovd

NAMDALSAVISA

Uansett svar, så er det betenkelig.

Bildet er tatt torsdag kveld, da Trøndelag Idrettskrets innbød til dialogmøte der moderniseringsprosjektet i norsk idrett var tema.

I amfiet var bare et fåtall idrettslag repesentert. Stort sett besto tilhørerne/deltakerne av personer med ulike verv på særkrets/idrettskretsnivå.

Prosjektet

Hva er det så moderniseringsprosjektet handler om?

Hvis forslaget som ligger i prosjektet går gjennom på idrettstinget til våren, vil det bety den største organisatoriske endring av norsk idrett i moderne tid. Alle idrettslag, fra de minste til de aller største, det være seg fleridrettslag eller særidrettslag, vil bli berørt av den.

For å ta plussene først:

I forslaget ligger det en klar ambisjon om bedre digitale og effektive løsninger for idretten. I dag er det stor frustrasjon over det mange opplever som tungvinte løsninger, ikke minst de som er involvert i flere idretter, og ofte må forholde seg til ulike IT-systemer og rapporteringsprosedyrer.

Den delen av forslaget er det få innvendinger mot.

Det dramatiske, og det som vil medføre store endringer hvis forslaget går gjennom, handler om organisering av idretten.

FELLES UTTALELSE: Leder for Nord-Trøndelag Friidrettskrets, Ragnar Prestvik har sammen med skikretsen og noen store idrettslag skrevet under på dokument der de ber om at det nye forslaget til modell for idretten stoppes.   Foto: Svein Tore Hovd

 

Dette er hovedtrekkene:

* Idretten skal organiseres i 11 regioner (kretser), der hver region skal styres administrativt og ikke som i dag med et valgt politisk idrettsstyre.

* Det blir maks 11 særkretser, der alle skal styres administrativt. Dagens modell der særkretsene er organisert med eget styre og tillitsvalgte i ulike utvalg, faller bort.

I realiteten betyr det at for eksempel Skikretsen og Friidrettskretsen i dagens form blir lagt ned.

Lite tilfreds

Ragnar Prestvik er leder for Nord-Trøndelag Friidrettskrets, og overhallingen var i likhet med andre som tok ordet på møtet lite tilfreds med både prosess og innhold.

– Norsk idrett er landets største folkebevegelse, tuftet på lokal aktivitet. Dette forslaget tar bort tillitsapparatet i norsk idrett, og vil innebære en avdemokratisering av idretten. Hvor skal vi rekruttere tillitsvalgte til sentrale verv hvis vi ikke har en arena mellom klubb og nasjonalt nivå som treningsarena for demokrati? sa Prestvik.

Han mente forslaget,hvis det blir vedtatt, vil få dramatiske følger for idretten på lang sikt.

– Vi opplever forslaget som dramatisk. For det mangler nærhet til idretten. Det å ha lokale kjente som kan bistå idrettslaget, som et ledd mellom idrettslag og forbund, faller bort i denne modellen, sa friidrettslederen, før han la fram dokumentet som viser at skikrets og friidrettskrets, samt noen store idrettslag, har gått sammen om ei utallelse der de ber om at prosjektet som handler om organisering stoppes.

De foreslår i stedet at det på tinget i 2019 oppnevnes ei gruppe som skal utrede organisering av deler av idrettsforbundet, og ikke organisering av de ulike særforbundene.

– Vi er opptatt av at særforbundene skal opprettholde sin rett til å avgjøre hvordan de skal organisere seg, sa han.

Lederen tviler

Hvis man skal legge ordlyden fra salen til grunn, er det stor enighet om at forslaget ikke har rot i grasrota. Eller som mangeårig idrettspolitiker Jan Erik Granamo sa det: – De som har skrevet dette forslaget har ikke noe kunnskap om det som skjer i det virkelige liv.

Heller ikke kretsleder Tore Rømo, som også sitter i den nasjonale styringsgruppa som skal ta hånd om prosjektet, er komfortabel med forslaget.

– Vi må ikke bli så navlebeskuende at vi ikke ser at noe kan endres. Likevel er det ingenting som så langt har fått meg overbevist om at modellen som er framlagt styrker den idrettslige aktiviteten i lagene, sa han.

Dårlig håndtverk

Og tilbake til start. Om du skulle tro at jeg klandrer idrettsledere for at de ikke møtte på Steinkjer torsdag kveld, så er det feil. Jeg forstår godt om idrettsledere føler oppgitthet. For ikke før er de ferdige med en langvarig prosess som endte med sammenslåing mellom idrettskretsene i Nord- og Sør-Trøndelag, så får de et nytt forslag til omorganisering av idretten klasket på bordet.

Det mest oppsiktsvekkende er at Idrettsforbundet legger fram et så viktig dokument med tidsfrister som selv de mest erfarne idrettspolitikerne rister på hodet av.

26. oktober ble moderniseringsprosjektet lagt fram. Bare seks uker senere har idrettskretsene frist på seg til å melde inn hva de mener. Og allerede på tinget til våren er det meninga at forslaget skal opp til avstemning.

Med slike tidsfrister sier det seg selv at man ikke rekker å involvere og skape engasjement ned i egne rekker. Da er det ikke det spor rart om idrettsledere gir opp å ta del i debatten når det går så fort i svingene.

Og det er alvorlig. For likegyldige idrettsledere er en fare for demokratiske prosesser.

Dette er kort og godt et skoleeksempel på hvordan man ikke fremmer lyst til å ta del i den idrettspolitiske delen av idretten.

Oppsummert: Dette burde dere spart idrettslederne for, Norges Idrettsforbund!