Innspill:

Helse på budsjettet

REAGERER: Geir Morten Valseth opplevde alvorlig sykdom og reagerer på innsparingsdebatten i helseforetaket.  Foto: BJØRN TORE NESS

NAMDALSAVISA

Jeg tar meg den frihet å reagere. Jeg har dessverre vært bruker av helsetjenester de siste årene.

Det har vært en opplevelse av et system som for min del har fungert på en måte som jeg er fornøyd med i det store og hele. Jeg har møtt den gode fastlege, det nære sykehuset. Et fungerende helse- og administrasjonssystem som gjorde gode valg, der mitt eget var lammet. Jeg er så langt en overlever. Dette skyldes nok de gode hjelperne. Legene som faglig tok gode valg. Sykepleiere som forsto - langt utenfor en håndverkers kunnskapsnivå.

Men jeg har vært deltager i prosessen. Verdien av god helse kjenner ingen, før det er for sent. Denne erkjennelsen kommer bare så sørgelig plutselig. Rammer ofte så nådeløst. Spør ikke om lov. Ei heller om posisjon, snill eller slem.

Det legges opp til en opplevelse der helse skal budsjetteres. Budsjettsprekk i helse. Hvem i all verden er utstyrt med evner til å forutse helsesvikt? Da har man behov for et nært behandlingsapparat. Ingen legger det inn i livsplanen at helsa skal svikte. Da er det godt at noen kan hjelpe til. Det er essensielt. Det kan ikke sykehuset lage budsjetter for. Behandlingsapparatet må ta dette på strak hånd. Det får vi som har brukt det, føle at de gjør. Empati og gode hender. Fagfolk med kompetanse til å ta de rette valgene. Støtteapparat som kan utføre essensielle undersøkelser. Og et lag med kompetanse som velger beste løsning. Dag eller natt, for helsa har vi hele tiden, og den kan svikte 24/7.

Som den lille brikken jeg var, i et stort spill, hvor fagpersoner skjønte mere enn meg, har jeg opplevd dette. Har opplevd profesjonen offentlig, overlevert meg til private hender. Hvor nye flinke fagpersoner tok hånd og konstaterte. Sendt tilbake til offentlige for bildediagnostikk. Tilbake til privat for behandling. Profesjonelt og effektivt på noen få dager skulle det hele være ferdig. Dessverre, profesjoner privat kan også være uheldig. Helse er komplekst. Med blå lys og full fart fra det private, og inn i det offentlige bar det. Heldigvis en god privat lege som forsto. Noe hadde gått galt. Der i ly av natten, uten forvarsel, kom en pasient. Og plutselig var det en himmelsk hærskare som forbarmet seg.

Uten tanke på budsjett og kostnadssprekk. Dette førte hen til nye tiltak, og omfattende avgjørelser. Ble aldri spurt om annet enn navn, fødselsdato og personnummer. Unge og ikke fullt så unge engler svevde rundt meg og gav det beste jeg kunne få. Trygghet, respekt, informasjon. Dette også til de pårørende. Uten ekstra betalt. Uten forsikringsdekning. Uten spørsmål om budsjettinndekning. Men noen ganger kunne man se de var slitne.

Mye forgikk utenfor lokalsykehuset. Men jeg har også hatt gleden av å oppleve samhandling. Der lokal kunnskap og utstyr benyttes for å undersøke, sende resultater inn til annen profesjon. Derfra nødvendige vurderinger. For pasienten en god løsning. Kortere fravær, mindre reising. Mindre belastninger for nære og kjærer. Totalt en praktisk løsning for samfunn og den enkeltes helse.

Så ut fra dette bildet blir situasjonen med budsjettsprekk i helse så rar. Argumentasjonen så merkelig. Bemanningsreduksjon må føre til bemanningsslitasje. Kompetansetørke og til slutt?

Finnes det løsning på denne situasjonen? Ironisk nok synes det, at helsevesenet er blitt for gode i sine fag. Vi lever for lenge. Det berges for mange. Trist å kjenne på, at kanskje bedre død.

For budsjettbalansens skyld.


Besluttet felles ledelse av røntgenavdelinger med St. Olavs hospital

Styrelederen brukte dobbeltstemmen i røntgensaken

Styreleder Ingrid Finboe Svendsen brukte dobbeltstemmen sin for å avgjøre at Helse Nord-Trøndelag skal avvikle sin egen administrasjon av røntgenavdelingene på sykehusene.


– 2019 blir et knalltøft år

– Vi har et knalltøft år i vente, fastslår administrerende direktør Torbjørn Aas i Helse Nord-Trøndelag etter at styret mandag sa nei til å vedta et 2019-budsjett som går ti millioner kroner i minus.


Styrer mot underskudd på 25 millioner kroner

– En krevende oppgave

Klinikk for kirurgi styrer mot et underskudd på over 25 millioner kroner i 2018. Klinikkleder Tina B. Eilertsen beskriver situasjonen som krevende.