NA-SPALTIST

Mitt beste julegavetips

Av Guri Idsø viken

:FOTO: PRIVAT  Foto: Guri Idsø Viken

NAMDALSAVISA

Her er noe du kan ønske deg til jul med god samvittighet: Bøker.

Det fins ingen grunner til ikke å lese bøker. Omfattende forskning hevder at man til og med blir smartere av det. Det er vel knapt sjokkerende, siden bøker er fylt opp av kunnskap du tilegner seg mens du leser. Men uansett hva du leser, er også leseopplevelsen bra i seg selv. Tiden er for eksempel annerledes her enn i kjappe nettartikler og polemiske Facebook-tråder hvor du må velge skyttergrav. Du bruker tid på å lese og forstå bøker. De har lengre argumenter som krever at du bruker hukommelsen og forståelsen din aktivt. I belønning får du ikke bare et våkent sinn, men også en rolig stund for deg selv, med bare deg og papiret.

I vår familie drives bøker igjennom lydmuren med mild tvang. 11-åringen får nok spille mer tv-spill enn det som er anbefalt av eksperter som ikke har vært småbarnsforeldre på denne sida av 2000-tallet. Men han skal lese 20 minutter hver dag. Enten det er tegneserier, fotball-bøker eller Anne Franks dagbok. Dessuten leser vi til ham. Hver kveld. For vi vet at det må til. Å lese er ikke noe barn plutselig finner på at de har lyst til å gjøre. Det er noe de venner seg til. Og det finnes ingen eksperter som sier at det kan bli for mye.

Det er ikke for sent. Uansett hva slags hjem du kommer fra, hva slags person du er og hvor mye tv-spill du spiller, skal du ha litt dårlig samvittighet om du aldri leser eller kjøper bøker. Litt overfor de gode lokale bokhandlene og sterke norske forfatterne som trenger din støtte. Og aller mest overfor deg selv. Det er denne samvittigheten som minner oss om at det fins noe mer tilfredsstillende enn Netflix og sosiale medier å bruke opp syn og energi på. Men ikke ha like dårlig samvittighet om du ikke rekker å lese alle bøkene dine. Uoppdagede boksider er stimulerende og fulle av muligheter. Noen ganger kan også bare litt av boka være nok, og noen ganger er det bra å ha noe å komme tilbake til.

Da New York Times nylig spurte den amerikanske forfatteren Barbara Kingsolver hvilken bok hun skulle lese neste gang, svarte hun «In which chair?» Det kan jeg identifisere meg med. Jeg har alltid en fem-seks bokprosjekter gående i ulike stoler og så mange på nattbordet at jeg håper DN aldri ringer. Noen biografier, som jeg aldri blir ferdig med fordi jeg glemmer at jeg egentlig ikke liker å lese biografier og derfor stadig begynner på en ny. Minst ei diktsamling, fordi det er så fint å slå opp på vakre setninger innimellom når jeg selv står fast språklig. Og en haug romaner, enten de fyller opp ebokleseren min eller er trykket i Litauen.

Klassikere har jeg også et par stoler til. Noen nærmest permanent. Jeg kan første kapittel av James Joyce’s Ulysses utenat fordi jeg stadig tenker at jeg må lese den boka, men aldri kommer lenger enn til begynnelsen. Men oftest blir jeg nyforelska i klassikerne. I år var det Amalie Skrams ekteskapsromaner, Émile Zolas slektskrønike om Rougon-Macquart og Alexander Kiellands Fortuna. Nesten hvert år er det noe av F. Scott Fitzgerald og Virginia Woolf. Få har skrevet så gode romaner som dem, og vi trenger målestokk. Du skal ønske deg gode, pent innbundne bøker til jul. For de kan leses igjen og igjen, både av deg og dine tippoldebarn.

Det er også fint å kjøpe bøker. Selv lider jeg av kronisk vilje til å kjøpe alle interessante bøker jeg kommer over. Denne fores jevnlig av faktorer som at jeg ennå ikke har skjønt at bøker jeg kjøper med bare ett superenkelt lite klikk på Amazon.com faktisk påvirker balansen på kontoen min, at jeg bor i bokbyen Tvedestrand som har et utvalg antikvariater i flere etasjer, at det står et selvbetjent utsalg av Pelikanen forlags bøker utenfor kontoret mitt hvor jeg kan betale med ett superenkelt lite Vipps-klikk og at jeg har forfatterkort på Norli som gir meg bøker til redusert pris slik at jeg kan kjøpe dobbelt så mange bøker som andre og fortsatt føle at jeg sparer penger.

Ikke noe av dette er et problem. Jeg har angra på mange anskaffelser her i livet, men de inneholder svært mange flere kjoler og sko enn bøker. Jeg har ikke engang dårlig samvittighet for treet som må hugges for å lage papirboksider. Kjøp heller færre IKEA-møbler. Et superenkelt interiørtips er også fulle bokhyller. Mye bedre enn en stemmestyrt huskelapp fra Google som bare lyder New York-dialekt eller årets lysestake fra Kosta Boda som ikke går i neste års restavfall.

Jeg skal ikke fortelle deg hvilke bøker du skal ønske deg til jul. Superenkel forskning tilsier at man leser mest om man får velge hva man skal lese selv. Jeg vil bare at du skal vite at bøker er bra for deg, bra for hodet ditt og bra for hjemmet ditt. Derfor er de mitt beste gavetips til jul. I verste fall funker de også som lysestake.