Julas store graveprosjekt

Ukeslutt

Tor Martin Årseth, journalist i NA.  Foto: Jonas Olsen

NAMDALSAVISA

Jula er filmens høytid. Mens julekvelden kan komme overraskende på kjerringa, kan ikke det samme sies om julefilmene.

Det er i og for seg en trivelig tradisjon. Selv har jeg et nostalgisk forhold til mange av disse. Det blir ikke jul uten «Tre nøtter til Askepott», «Grevinnen og hovmesteren» og alle disse institusjonene av noen filmer.

I midten av tjueårene begynte jeg imidlertid å få en snikende følelse av at jeg hadde blitt lurt. At denne problemfrie virkelighetsflukten som bidro til den gode julestemninga bare var en bløff.

Jeg kom til en rystende konklusjon. Julefilm er ikke bra.

For å finne ut om hypotesen stemte gikk jeg grundig til verks. Med en iboende og alltid tilstedeværende nysgjerrighet måtte jeg finne svaret. Og det til gagns.

For ti år siden begynte altså det store prosjektet. Å se så mange julefilmer jeg kunne. Hvert år. Uansett årstid. Mens andre satt ute og grillet i strålende solskinn, satt jeg inne i mørket og så «Jingle All the Way» og «Santa Claus Conquers the Martians».

Turen har for øvrig tatt meg med inn i julas mørkeste avkroker. Filmer som «Hjemme alene 4», «Hjelp! Det er juleferie 2» og «Julenissens lærling» har gitt meg både utslett og søvnløse netter.

Resultatet av dette omfattende, kulturelle graveprosjektet ga meg en aldri så liten åpenbaring. Etter å ha pløyd gjennom mellom to til tre hundre julefilmer – og en stor dose psykisk og fysisk smerte – er konklusjonen krystallklar: Vi har alle blitt lurt. Trodde jeg.

Til tross for at de fleste julefilmene er håndverksmessig larv, fortsetter jeg å se dem. Også i år. Og for å si det rett ut; ingen av dem har vært spesielt gode.

Så, hva er det med disse julefilmene? Hvorfor kommer både jeg og så mange andre tilbake til dem år etter år – etter år?

Det mest åpenbare er at det er en tradisjon, og tradisjoner er seiglivet. Et annet åpenbart svar er at noen få av dem er gode filmer. De finnes faktisk.

En alternativ teori er at de dårlige julefilmene gjør at det virkelige liv framstår som langt bedre. At jula sammen med familien faktisk blir enda bedre. Det har i hvert fall jeg kjent mange ganger i møtet med søplete julefilmer.

Så jeg kommer nok ikke til å slutte å se på disse cash-in-filmene. For alle disse julefilmene som kom og gikk, ikke visste jeg at de var en del av selve livet.