Ukeslutt

Minner fra gylne tider i kommunestyret

Sturla Nordbøe, journalist i NA.  Foto: Bjorn Tore Ness

NAMDALSAVISA

Det var en historisk budsjett- debatt i Nærøy kommunestyre forleden, den aller siste i kommunen før sammenslåinga med Vikna. Ordfører Steinar Aspli tok oss med på et artig tilbakeblikk på store og viktige kommunale prosjekter fra 1964 og til i dag.

Jeg vet ikke hvor mange budsjettdebatter jeg selv har referert fra. Men med flere kommuner i dekningsområdet vårt blir det sikkert mellom 70 og 80, kanskje flere. Første juni kommende år er det faktisk 40 år siden jeg ble fast ansatt som journalist i Ytre Namdal. På disse årene har det skjedd svært mye, både på form og rammer rundt møtene.

Hvis vi skrur tida tilbake til 1979, ville vi fått den største forskjellen midt i fleisen når vi steg inn i møterommet: røyken. Det ble røkt både sigaretter og pipe under møtene. Representantene hadde med møtedokumentene i gråbrune konvolutter. Og jo da, historiene er riktige: en god del åpnet ikke konvolutten før de satte seg i møtet.

På den tida var det mer vanlig å holde møter på kveldstid, ofte til langt på natt om uenighetene var store. Folkehelseperspektivet var heller ikke særlig framtredende. Mens alle nå får frukt og grønnsaker under møtene, ble det før i tida gjerne servert varm mat i pausen eller til slutt. Eller hadde kanskje kommunene bedre råd da?

Jeg minnes blant annet på Leka. Der ble det servert varm karbonade med erter fra Havna Kafé i møtesalen. I alle kommunene var det julemiddag etter årets siste møte, som regel budsjettmøtet. Og ikke bare etter siste kommunestyremøte, jeg har også vært med på julemiddag i skolestyret.

Samtidig var det noe høytideligere atmosfære i møtene før. Noe av det første jeg beit meg merke i den gang var at spesielt den eldre garde representanter snakket litt «penere» i sine innlegg. Enkelte framførte innleggene på korrekt nynorsk, språket mange lærte på skolen her tidligere.

Andre igjen laget seg et «finere» språk bare ved å bytte ut vårt personlige pronomen «eg» med «æ». Jeg har aldri helt skjønt det, men mange mener altså «æ» og «mæ» høres «penere» ut enn «eg» og «meg», som vi sier. Jeg vet om folk her som skifter bare de passerer Finnehøgda med bilen.

Som han sa på korrekt bokmål, unggutten fra Varøya da han kom heim på besøk til mor og far etter fjorten dager i Oslo: – Si meg, har dere den gamle katten ennå?¨

Skrevet av Sturla Nordbøe, journalist i NA.