Tilbake til hverdagen

NAMDALSAVISA

Snart er det på tide å begynne på nytt i matveien. Vekk med sukker, saus, kjøtt til alle måltider og samvittighetsfulle kakemager. Vi nordmenn er jo vanedyr, så jeg tar vel ikke så skrekkelig feil hvis jeg avslører at halve Namdalen på nyåret skal jogge i full fart til Rema 1000. Der skal vi kun holde oss i det grønne området av butikken, jogge hjem med de miljøvennlige handlenettene våre og fylle kjøleskapet med spinat, magerost og rødbetshots. Vi finner fram salatoppskrifter eller klikker oss inn på matblogger, for nå er vi lei av å svømme rundt i brun saus og ribbesky.

Siden husmødrene satte sine første brøddeiger tidlig på morgenkvisten for flere tiår siden, har vi vært opptatt av mat. I dag melder folk seg på vinkurs, arrangerer tapaskvelder, lager sukkerfrie julekaker eller bestiller organiske matvarer fra internett som flyr halve jorden rundt. Om transporten er like organisk, kan diskuteres. Vi ligger og deiger oss på sofaen mens vi klikker hjem en delikatesse fra Foodora-appen slik at en sprek syklist kan farte land og strand rundt slik at vi kan fortsette å være komfortglade nordmenn.

Norges største kokeboksamling inneholder intet mindre enn 10.000 bøker. Mat er et hot tema. Etter helga går det nesten sport i å fortelle kollegaer hva du har spist til middag. Slumper du til å si at du har spist taco, er det det samme som å si at du var feig og ga etter.

– Følger du ikke med, eller? vil noen sikkert spørre deg da. Da kan du svare: – Nei, jeg gadd ikke å klatre opp i stigen og lete i bokhylla blant de 940 kokebøkene for å finne fram en fancy oppskrift, og angre på at du ikke kjørte fylket rundt på jakt etter alskens ingredienser. Sunnhetsbonanzaen herjer som aldri før, og skal jeg pynte en kake, bør jeg helst velge sukkerfrie nonstop – som også bestilles på nettet.

Men alvorlig talt, hvor selvsentrert har vi egentlig blitt? Si meg, når var sist gang du spiste en halv kilo med nonstop? Er det så nøye å sjekke hva hvert eneste gram vi putter i kroppen, inneholder? For har dere noen gang tenkt over hvor latterlig mange kokebøker som finnes? Det virker ikke som vi skal gjøre noe annet enn å lage mat. Det er kokebøker for alle anledninger, det er kokebøker for lave mennesker, høye mennesker, kokebøker som kun egner seg på hytta eller i campingvogna, og egne kokebøker for sitrusfrukter,

makroner, oppskrifter uten alt, brød stekt i blomsterpotter, den som ikke liker noen ting og den som liker alt. Har du kalde tær, slitte hårtupper, sensitive albuer, finnes det kokebøker for dette også. Hvis du vil leve et godt liv, bør du rett og slett styre unna all mat. Det er jo synd på dyrene, plantene og blåbærene i skogen, og til slutt må vi leve på bark og mose.

Jungelen av kokebøker er så stor at jeg snart trenger kart og kompass. Før jeg har rukket å finne en oppskrift og alle de 98 ingrediensene, har jeg spist en pose peanøtter og er stappmett.

Når skal vi bruke alle kokebøkene? Det kan være fint å bli minnet på hva slags årstid vi lever i med kokeboka «Sommermat» eller prøve seg på Bent Stiansen sine «beste oppskrifter», men hallo? Har du noen gang sett en kokebok med tittelen «Mine verste oppskrifter»? Tenkte meg det.

Familiens store kokebok inviterer slekta til å røre i gryter og kar. Da har folk jammen store kjøkken! Superlativene er mange og rettene enda flere. Vi inviteres til å ha fredag hele uka, spise supper året rundt, besøke det australske kjøkken, det chilenske kjøkken eller lage 18-retters når vi egentlig savner fiskekakene og potetene.

Nei, det skal ikke være lett. Jeg kan ikke la være å tenke tilbake på mormor som sto ved kjøkkenbenken og sørget for alle som tråkket over dørstokken, var god og mett når de dro. I dag nærmest harseleres det med begrepet «husmor», for skal ikke vi kvinner være selvstendige og fulle av gnist? Men si meg, jeg tror nok husmødrene visste råd hvis det manglet et krydder og Google ikke fantes. Husmødrene var ikke bare dyktige på å lage retter ut fra de enkle basisvarene de hadde, men de var også kløppere på økonomi og hadde full kontroll på rasjoneringen av potethaugen i kjelleren, melsekkene og eggene. I dag får vi nesten panikk hvis det er tomt for avokado i kjøleskapet eller vi mangler en ingrediens i oppskriften. Har vi mistet selvstendigheten og kreativiteten fordi at all verdens oppskrifter finnes i alle kokebøker eller er et tastetrykk unna?

Jeg har ennå til gode å møte noen som ikke kan å koke poteter, men jeg har vært borti mennesker som har kastet grillpølser oppi vannkokeren eller bare har papptallerkener i kjøkkenskapet. Det er enkelte ting som husmødrene hadde i fingrene, og som vi komfort-glade nordmenn godt kan lære av. Det store spørsmålet, er om det er så mange kokebøker der ute at vi faktisk glemmer å spise. Heldigvis trenger jeg ingen oppskrift for å smøre meg ei kakskiv med leverpostei og agurk – det e bære lekkert, og helt enkelt.

Godt nyttår!