Innspill:

Hvor er klima-effekten?

NAMDALSAVISA

NA skriver blant annet i sin leder, «En viktig klimaseier», den 18. des., at det er positivt at regjeringen fortsatt skal støtte regnskogbevaring, fordi «det er et effektivt tiltak som virkelig monner».

Jeg har sett flere aviser uttale noe liknende samt noen klimaministre, men ikke sett hvor de har dette ifra. Hvilke rapporter viser man til? Personlig har jeg ikke sett en eneste rapport som viser at den rundhåndede norske regnskogstøtten er et effektivt klimatiltak og jeg forsøker å følge med klimasaken.

Bruk av skogareal til annet enn skogbruk vil medføre store karbonutslipp uansett hvor det gjøres og uansett om det er regnskog, tropisk- eller annen skog. Stående skog representerer et stort karbonlager, som bl.a. Norge kan øke mye ennå, og er det eneste større karbonlageret som kan forvaltes langsiktig, f.eks. slik FN påpeker.

Det spesielle med regnskogene er at her foregår det i dag til dels ulovlig hogst med arealomdisponering i så stor stil at det i betydelig grad slår ut på klodens karbonutslipp og dette går i tillegg ut over urbefolkningen. Forenklet sagt er det ikke hogsten selv som er problematisk, klimamessig sett. Om skogene hadde blitt forynget igjen, slik det stort sett gjøres i våre deler av verden, hadde vi ikke hatt disse utslippene. At disse skogene stort sett befinner seg i u-land er selvsagt en årsak til problemene og er derfor i seg selv en viktig grunn til å delta med støtte.

Hva har så den norske støtten betydd som klimatiltak? Iflg. en artikkel i bistandsaktuelt.no pr. 24.10.17, som bygger på en gjennomgang av femten evalueringer, med overskriften «Skogprosjekt fortsatt «høyrisiko» etter ti år», sies følgende innledningsvis:

«Klima og skogprosjektet er et ambisiøst prosjekt som har som mål å bidra til reduksjon i avskoging på måter som i stor grad ikke er prøvd tidligere. Det er vanskelig, ikke enkelt, og derfor er det høy risiko knyttet til arbeidet. Dette har vi kommunisert til Stortinget og offentligheten fra starten, og det har ikke endret seg, sier Per Fredrik Pharo, leder for klima og skoginitiativet.»

Jeg har dessverre en følelse av at det som her sies å være kommunisert ikke i særlig grad har blitt den norske offentligheten til del. Tvert imot har det vel av en eller annen grunn vært mere halleluja. Ellers står mye interessant i artikkelen, som det vil føre for langt å referere her, men hva gjelder resultater står blant annet. følgende:

«Rapporten påpeker at det norske initiativet til en stor grad ikke har klart å rapportere om håndfaste utslippsreduksjoner eller bevaring av primærskog, og heller ikke beregne hvor kostnadseffektiv denne støtten er. Heller ikke så mange av Norges partnerland kan rapportere håndfaste resultater, og det går tregt med gjennomføring av avtaler.»

Så langt er det brukt ca. 25 mrd. kroner og det er lovet å fortsette til 2030, slik at sluttsummen vil bli opp imot 60 mrd. kroner. Det er muligens vel anvendte penger utviklingsmessig sett, men som klimatiltak synes det oppskrytt. Om oppskrytingen har noen med forhistorien å gjøre, vet ikke jeg? Det kom imidlertid i stand etter at Lars Løvold (Regnskogfondet) og Lars Haltbrekken (Naturvernforbundet) i september 2007 skrev et 2-siders brev til flere statsråder og to måneder senere ble forslaget lansert av Stoltenberg på klimatoppmøtet på Bali.

Dette tyder ikke på spesielt solid faglig forarbeid. Nå var man kanskje litt vel frampå på den tiden. En månelanding er allerede kansellert. Det er imidlertid like lett å kansellere regnskog-satsingen, fordi på en måte har satsingen vært vellykket. Som det står i artikkelen: «Initiativet har bidratt til en stor klimapolitisk seier internasjonalt». Da er det jo ikke like lett å bare hoppe av.

Vi er jo tross alt en oljenasjon, med verdens minst forurensende olje som skal selges. I ovennevnte artikkel beskrives regnskogsatsingen også på en litt annen måte: «Det norske skoginitiativet fyller snart ti år, men er langt fra en energisk tiåring som løper omkring. Det er fortsatt et barn på vaklende bein. Bærende på en sparegris med mye penger.

De norske foreldrene er stolte, men barnets rike faddere er ikke spesielt rause. Og lekekamerater fra alle deler av verden er både treige og ikke bestandig helt med»

Godt Nyttår