Heia Norge!

For egen regning

PRISVINNER: Da Aksel Lund Svindal mottok prisen som årets mannlige utøver under idrettsgallaen, takket han «hele Norge » for entusiasmen og støtten. På bildet sammen med prisutdelerne Marit Bjørgen og Camilla Herrem. FOTO: CARINA JOHANSEN, NTB scanpix 

NAMDALSAVISA

Denne prisen er litt sånn – Heia Norge!

Aksel Lund Svindals takketale da han mottok prisen som «årets mannlige utøver» på idrettsgallaen sist helg, står for meg som ei treffende beskrivelse av det norske idrettsjela.

Vår alpinstjerne benyttet anledninga til å takke «de jeg vanligvis ikke møter».

Takk for entusiasmen

– Jeg vil takke alle som er fantastisk glad i idrett og som viser entusiasme. Idretten har gitt meg mye – opplevelser, møter med mennesker, lagspill, selv om jeg ikke er med på et lag. Jeg vil takke alle der ute som gir oss opplevelsene. Denne prisen er litt sånn – heia Norge!, sa Aksel Lund Svindal til stor jubel i salen – og til fuktige øyekroker hos mange av oss som satt foran tv-en.

Med disse ordene følte jeg at han ikke bare henvendte seg til oss som ser på, hører på og som snakker om idrett hver eneste dag – men til oss alle.

I dag har idretten organisert seg slik at de aller fleste arrangementene foregår på store, internasjonale arenaer. Det er lenge siden det var slutt på at våre idrettshelter deltok i renn eller stevner «på landsbygda».

Avstanden mellom utøverne og publikum har blitt en helt annen enn den gang det var mulig for en gutt eller ei jente å kunne se sitt idol på «hjemmebane», få en autograf og slå av noen ord med utøveren.

Hvorfor ikke Petter?

Prisen til Lund Svindal har ikke vært viet mye oppmerksomhet i uka som har gått. I aviser og på sosiale medier har det dreid seg om hvorfor Petter Northug ikke fikk hedersprisen på linje med Marit Bjørgen og Ole Einar Bjørndalen.

For å si det sånn – skulle Petter også fått en hederspris, måtte toppidrettssjef Øvrebø holdt en annerledes tale enn den han holdt til Bjørgen og Bjørndalen.

Noen mener også at det er merkelig at Johannes Høsflot Klæboe ikke fikk noen pris – han vant tross alt tre OL-gull.

Skøytefolket var på sin side misfornøyd med at ikke lagtempolaget ikke fikk heder som sitt OL-gull.

Reaksjonene etter idrettsgallaen er det beste beviset på at 2018 var et stort år for norsk idrett.

Verdens beste nasjon

Det var faktisk så stort at Norge for andre år på rad ble kåret som verdens beste idrettsnasjon beregnet ut fra folketallet.

Det britiske nettstedet Greatest Sporting Nations har siden 2008 kåret de beste idrettsnasjonene basert på prestasjoner i idretter som inngår i vinter- og sommer-OL.

Med unntak av 2012 har Norge vært blant de tre beste nasjonene hvert år – og den beste nasjonen i 2010, 2017 og 2018.

Er det rart at vi som definerer oss som «sportsidioter» blir stolte?

Personlig definerer jeg meg i første rekke som en «mesterskaps-tilskuer». Det er de store mesterskapene som i første rekke fenger min interesse. Jeg prioriterer ikke tv-stolen fra klokka 10 til 18 hver lørdag og søndag fra november til mars!

Mesternes mester-profil

Mange som kan se tilbake på medaljer og store prestasjoner, kan vi etter endt karriere oppleve i det populære programmet «Mesternes mester».

Denne uka registrerte jeg med skuffelse at tidligere OL-vinner Bjørg Eva Jensen først og fremst blir omtalt som «Mesternes mester»-profil i Dagbladet.

Norges eneste kvinnelige gullmedaljevinner på skøyter blir redusert til en deltaker i et tv-show!

Tanken bak en slik tittel er nok trua på at en nett-tittel med «Mesternes mester» gir flere klikk og lesere enn «OL-vinner».

Plattheten lenge leve!

En OL-vinner vil bestandig være en OL-vinner!