For egen regning

«Det er folket på gulvet som gir oss tryggheten når vi trenger den som mest»

LÆRERIKT: En rekke ordførere og kommunale ledere i Namdalen fikk denne uka en bred orientering om de prehospitale tjenestene Helse Nord-Trøndelag kan tilby befolkninga. Fra venstre: Helse- og omsorgssjef Gørhill Skogseth Andreassen i Namsos, ordfører Amund Hellesø i Vikna og ordfører Skjalg Åkerøy i Grong. 

NAMDALSAVISA

Så nå har kappsagsesongen startet ser jeg. Det vil komme inne flere slike karer som deg.

Hjertesukket kom fra kirurgen på Sykehuset Namsos etter at jeg hadde blitt trillet fra akuttmottaket og inn på operasjonsstua. Jeg hadde foretatt en ikke helt heldig justering av en finger for en tid tilbake.

Å bo i en by har mange fordeler. En av dem er av å bo nært legevakta og sykehuset. Det gir en trygghetsfølelse.

Bor du ikke Namsos, har vi en ambulansetjeneste i Namdalen som døgnet rundt står parat til å bistå. Dagens ambulanser er små sykehus på hjul med profesjonelt fagpersonell. Mange av dem utdannet ved Nord universitet i Namsos.

Jeg har vært innom akutten, flere av mine nærmeste har det, og vi er ikke de eneste. Ambulansetjenesten i Helse Nord-Trøndelag utførte i 2018 hele 18.335 oppdrag for å møte de ulike behovene pasientene har. Av disse oppdragene ble det 4.873 ganger slått full akuttalarm. Det vil si 12–14 ganger i døgnet. Det er ikke lite.

Dette og mer til fikk blant annet ordførere, rådmenn og kommunale ledere full orientering om denne uka. En nyttig gjennomgang om de prehospitale tjenester i helseforetaket. Foretaksledelsen hadde behov å klargjøre hva de faktisk gjør, og er i stand til å gjøre.

Det var nok en bekreftelse på hvor stor betydning sykehusene har for oss i hverdagen. Det er ikke uten grunn at alle i Distrikts-Norge priser lokalsykehusene.

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger namdalingene har måttet slå ring rundt sykehuset. Det har samlet politikerne og befolkninga. Flere av oss har gått i tog for å berge eksempelvis fødetilbudet. Til nå har godt politisk håndverk i samspill med et stort folkelig engasjement vært riktig medisin. Vi står når som helst klar for å stå på barrikadene igjen.

En trenger ikke å være spåmann for å se at det kan komme nye runder. Selv på Levanger – som har St. Olavs rett utenfor stuevinduet – kan ikke føle seg for trygg på det.

Der i gården startet noen overleger i fjor en svertekampanje av tidligere helseledere og Sykehuset Namsos. De har ikke lyktes.

Jeg jobber i en bransje hvor det har vært store omveltninger. Vi har vært – og er fortsatt – nødt til å omstille oss fordi leserne og annonsørene har endret lesevaner og stiller andre krav.

Det går noen små og store takras hele tida. En må bare bli med, og sørge for at en puster og lander stødig.

Alt i alt har ikke vi det så ille.

Da synes jeg mer synd på flere helsearbeidere jeg har møtt. De er glade i jobben sin, men slitasjen er stor grunnet arbeidspresset. Turnusarbeid er tøft nok om de ikke må, ofte av samvittighetsgrunner, ta ekstravakter også.

Når helseministeren sier han vil stille større krav til de kommunale tjenestene eller at sykehusene må forbedre seg, tenker jeg på hvem som må ta støyten.

Alle vil at helsetilbudene skal bedres, og det meste er bra, men det skapes forventninger fra politiske hold. Intensjonen hos helseministeren er selvsagt den beste, men da må det følges opp av friske penger. Overføringer av disse midlene til sykehusene manglet i det siste statsbudsjettet.

I dag mangler Norge 5.900 sykepleiere. Det kan være mange årsaker til det. Som mangel på studieplasser, mangel på stillinger en kan leve av, og om ryddige arbeidsforhold.

Å finne de rette svarene på hvordan en skal bedre helsetilbudet og arbeidsholdene for dem som jobber innenfor helse, er et stort sakskompleks.

En enkel ting ligger likevel fast. Det er folket på gulvet som gir oss tryggheten når vi trenger den som mest.

Mange hevder at grensa er nådd for hvor effektivt en sykepleier kan løpe. De kan ha rett. Selv Usain Bolt kunne ikke løpe 100-meteren fortere enn 9.58 selv om han prøvde i mange år etter han satte rekorden.