Tarald Andreas Hundseth til minne

NAMDALSAVISA

Kjære onkel og fadder.

Det er tirsdagskveld og stille i huset. Da tante Kath ringte søndags formiddag, skjønte jeg hva som hadde skjedd. Du hadde sovnet inn på lørdag. Du var en yngre bror av mor Eli, født 5. mars 1930, og du ble oppkalt etter din far Torvald og farfar Andreas.

Vi har opplevd mye artig i lag. 2. juledags-selskapene på «Bakkan» må først nevnes. Du og tante Kath ba heim søsken med familier, det var god mat og drikke – og jeg laget spørrekonkurranse, eller quiz som det nå heter. Både store og små så fram til dette selskapet, og det var en tradisjon i mange år. Nyttårsaften ble også ofte feiret hos dere.

Musikk var en ting vi hadde felles. En av årsakene til at jeg valgte klarinetten som skolekorpsaspirant, var at du spilte det. Vi var medlemmer noen år sammen, både i Namsos Musikkforening og i Namsos Musikkorps. Jeg husker også at du kjøpte noter for både klarinett og piano. Da hadde vi øvelser hos dere – du på klarinett og jeg på piano. Var kanskje ikke verdens fineste konsert, men vi koste oss.

Orientering var også en ting vi hadde felles. Du og onkel Ragnvald tok ofte med meg og Siri ut for å finne poster.

I nesten to år først på nittitallet, var jeg så heldig at jeg fikk bo i sokkelleiligheten på «Bakkan», der trivdes jeg veldig godt. Det var ofte at jeg hørte klassisk musikk fra 1.-etasjen, men det var helt greit. Vi jobbet også samtidig på sykehuset – vi treftes ofte i gangene og slo av en prat.

Minnes også en artig episode da Arild og jeg giftet oss i 1996. Vi hadde bestilt buss til gjestene som skulle til Namsos om natta, men en misforståelse gjorde at den ikke kom. Da fortsatte bla du og onkel Ragnvald festen kl. 03.30 – glad og fornøyd.

I 2006 var det en fin artikkel om deg i NA. Da var det 60 år siden du spilte for første gang i 17. mai i Namsos. Du var da fortsatt aktiv i veterankorpset, og du var med i begge togene. Du måtte bare ha en liten strekk på ryggen midt på dagen. Da var du 76 år og fortsatt sprek. Korpsmusikk har stått ditt hjerte nært i alle år. Du hadde også en god sangstemme og du og far Leif var medlem av Namsos Sangforening i mange år.

I 2004 flyttet du og tante fra «Bakkan» og til Kornsiloen. Vi ringte hverandre hver 5. mars og 14. juli. Siste gang jeg snakket med deg før du ble syk, var på bursdagen din i fjor. Like etter fikk du plass på sykeheimen. Jeg er glad for at jeg og Hans Petter besøkte deg der i oktober. Jeg var innom tante Kath en tur før jul i år også, og da var det rart at du ikke satt i godstolen din.

Du har i alle år vært oppriktig interessert i meg, mine interesser og min familie. Hans Petter har også satt stor pris på deg.

Takk onkel, for gode minner – Gla i dæ!

Klæm fra Gunhild