«Kultur har aldri vært viktigere og riktigere i Ytre Namdal enn nå – politikerne må henge med»

Satsing: Musikkutviklingsprosjektet Diafon er et samarbeidsprosjekt som er mobiliserende og kompetansehevende for kulturlivet i Ytre Namdal. Kultur må bli et helt sentralt satsingsområde i Nærøysund, mener 600 kulturaktører i Ytre Namdal.  Foto: Lena Erikke Hatland

NAMDALSAVISA

På vegne av våre totalt 600 medlemmer:

Njård v/Rita Johansen, Kolvereid Mannskor v/Wiggo Johansen, Mixdur v/Gretha Nordbøe, Variabel v/Elfrid Eraker, Kolvereid Barnekor v/Tor M. Rosenvinge, Kolvereid Skolekorps v/Anne K. Sørenmo, Gjallarhorn musikkforening v/Nina Møllevik, Nærøysundet Musikkorps v/Elfrid Eraker, Foldereid Hornmusikklag v/Aud H. Kjølstad, Namdal Storband v/Ove Petter Gansmo, Kolvereidkvintetten v/Eskil Laukvik, Kolvereid Hornmusikk v/Tommy W. Rørvik, Juniorkorps v/Gry Duklæt Grunnan, Rørvik Gospelkor v/Bjørn E. Buvarp, Ytre Namdal Tensing v/Bjørn E. Buvarp, Barbroteatret v/Ingunn Kjønsø, Rørvik Musikkforrening v/Dagfinn Eriksen, Værum Musikkorps v/Lill Hege Thomassen, Salsbruket Hornmusikk v/Roy Angelo, Laugen UL v/Åse Møllevik, Nærøy Musikkråd, v/Brynjulf Flasnes

I januar gikk startskuddet for Diafon, Trøndelag fylkeskommunes treårige pilotsatsing på kultur i Ytre Namdal. Det er en mulighet som kommunepolitikerne i nye Nærøysund kommune bør utnytte. Aldri tidligere har kultur vært viktigere – og riktigere – i en trøndersk kommune.

Musikkutviklingsprosjektet Diafon er et samarbeidsprosjekt som er mobiliserende og kompetansehevende for kulturlivet i Ytre Namdal. Prosjektet etablerer et forpliktende partnerskap mellom frivillig musikkliv, kulturskoler, skoler, kommuner og fylkesmusikerne i Trøndelag. I hvert av de neste tre årene, avsetter Trøndelag fylkeskommune profesjonelle kompetanse- og utviklingsressurser tilsvarende en million kroner i Nærøy, Vikna og Leka.

Kultur handler om alt som er skapt av mennesker, og inkluderer alle sider av livet. Kulturen din sier noe om hvem du er, hvor du kommer fra og hva du tror på. Uansett hvem du er, er du en del av et miljø som påvirker dine holdninger og hvem du identifiserer deg med. Kultur endrer seg over tid og fra sted til sted. De som har levd en stund, vil sannsynligvis bekrefte at ungdomskulturen i dag er forskjellig fra den som rådet da dagens Vikna og Nærøy kommuner ble etablert i 1964.

Fra 1. januar 2020 er Vikna og Nærøy kommuner historie. Viknaværinger og nærøyværinger skal ikke lenger ha hver sin identitet. Nærøysund skal utvikle en felles identitet, som flertallet av innbyggerne føler seg trygge og «hjemme» i. Hvis ikke, vil vi få en «identitetsforvirring» og et Nærøysund som er utydelig for oss selv og utenomverden. Vi vet hvordan de to jevnstore identitetene Vikna og Nærøy tidvis har samhandlet …

De fleste av oss vet at næringslivet vårt er i vekst, og at Mat-regionen Ytre Namdal er en av de raskest voksende regionene i hele Midt-Norge. De neste 10–15 årene skaper vi 1000 nye arbeidsplasser, dobler matproduksjonen og øker innbyggertallet med 20 prosent.

Nærøysund, som blir landets største havbrukskommune, har et samlet rekrutteringsbehov på 2500 mennesker. Det er så mange at vi ikke vil klare å dekke behovet for arbeidskraft fra egen region. Både næringslivet og det offentlige er nødt til å rekruttere arbeidsfolk – med stadig høyere kompetanse – utenfra. Allerede opplever man at det ikke er lett, selv om bedriftene har stadig flere spennende jobber, at det bygges rekordmange boenheter og at vi har både barnehager, skoler og leger. Likevel spør unge, velkvalifiserte mennesker på jobbjakt:

Hvorfor i all verden skal jeg bosette meg i Ytre Namdal?

Spørsmålet er velbegrunnet: Hvordan blir livet de 2/3 av døgnet utenfor jobb, når de flytter fra slekt og venner til et sted der de ikke har et sosialt nettverk?

Nærøysund er avhengig av å bygge en helt ny Nærøysund-kultur. Vi skaper jobbene, vi bygger boliger. Men tar vi vare på 24-timersmennesket? Alle trenger noe å føle tilhørighet til, og noen å identifisere seg med. Med både kommunesammenslåing og et nesten uforståelig stort behov for ny arbeidskraft, trenger vi gode verktøy for å utvikle Nærøysund-identiteten. Det betyr aktiviteter som engasjerer, inkluderer og skaper gode sosiale nettverk for tilflyttere og tilbakeflyttere.

Noen liker svømming, noen liker dans, noen liker å synge mens andre vil spille teater. Poenget er at aktivitetene skaper møteplasser for innbyggere på tvers av interesser, alder og utseende. Og dét er selve oppskriften på å bygge felles kultur og identitet i Nærøysund, innbyggerne må møtes.

Før kommunesammenslåingen er idrettsanlegg høyest prioritert på investeringsbudsjettene både i Vikna og Nærøy. Vel og bra. Men anlegg bygger ikke kultur av seg selv. Det er det menneskene som gjør.

Trøndelag fylkeskommune gir med Diafon kommunene Nærøysund og Leka en treårig gavepakke av langt større strategisk betydning enn det Fellesnemnda (= kommunestyrene i Vikna og Nærøy) så langt har skjønt.

• Diafon mobiliserer kulturlivet utenom idretten.

• Diafon leverer kompetanse til dette kulturlivet

• Diafon utvikler samhandling mellom kulturutøverne i regionen.

Kor, korps, storband osv. er nå med, og ønsker å utvikle sine tilbud for å nå flere, bli bedre og skape nye aktiviteter og tilbud.

Gjennom Diafon tar frivillig kulturliv på seg sin del av dugnadsarbeidet for å bygge Nærøysund-identiteten og bygge bo- og blilyst-kapasitet for tilflyttervekst. Nå ber vi kommunepolitikerne åpne Kinderegget, og bli med på jobben for å legge til rette for å nå +1000-målene:

• Kultur må bli et helt sentralt satsingsområde i Nærøysund.

• Nærøysund trenger en egen kommunalsjef for kultur.