Oslo-syken:

«Prosessen minner om det som foregår med min kropp. Alt siger nedover og samler seg sentralt»

NAMDALSAVISA

Ovennevnte lidelse kjennetegnes ved en tvangsmessig lyst til å bygge statlige bygg i Oslo. For å få til dette legges statlig virksomhet ned i distriktene, slik får man penger til å bygge i Oslo. Prosessen minner om det som foregår med min kropp, alt siger nedover (sørover) og samler seg sentralt.

Noen eksempler for å vise dette. Man har nå nettopp tatt i bruk nytt kontorbygg for Stortinget til 3 milliarder kroner. Det nye nasjonalgalleriet til 5-6 milliarder er snart ferdig, og man skal bruke ett helt år til flyttingen. Det gamle galleriet vet man ikke helt hva man skal gjøre med, men de finner nok på noe. Munch-museet bygges også med store statlige tilskudd.

Regjeringskvartalet er for lengst vedtatt bygget, og det samme gjelder også Nasjonalt Beredskapssenter til noen milliarder.

Så har Nationaltheateret varslet at de har bruk for mange milliarder til oppussing. Teateret ligger 300 meter unna Stortinget, så det går sikkert helt bra. De statlige sykehusene i Oslo skal også samles og dermed bygge nytt. Her har man et lite problem ettersom den aktuelle tomten er for liten. Man mangler simpelthen plass for denne giganten. Da får man kanskje gjøre som Israel og gå utenfor sine egne grenser og annektere land fra naboen.

Siste utspill er at NRK ønsker å bygge nytt og flytte fra Marienlyst. Hvor de havner, er ikke lett å si. Det blir nok innen gangavstand fra Stortinget og styringsverk. Stort og dyrt blir det helt sikkert.

Her på strøket får vi håpe at universitetet i Namsos får bestå. Det ble opprettet av denne regjeringen, og nå må styret kanskje legge ned hele sulamitten med regjeringens velsignelse.

Det er ingen trøndere i regjeringen som kan hjelpe oss (regner ikke Trine som trønder lenger). Kanskje vi skal opprette en trøndersk ambassade i Oslo slik at de skjønner at det bor folk nord for Dovre. Det betyr flere arbeidsplasser i Oslo, men i nødens stund spiser fanden som kjent fluer.

Og sånn går no dagan.